Nea Radio

Nea Radio

Villsvinet inntar Norge

VILLSVIN: Det er stadig flere villsvin i Norge. Foto: Colourbox

Sverige har lenge hatt en stor villsvinbestand. Nå etablerer flere flokker seg i norske skoger.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Hvor mange villsvin som holder til på norsk side av grensa er usikkert, men at det blir stadig flere er sikkert.
– Det kan se ut til at villsvinet har kommet for å bli. I Østfold, Akershus og Hedmark har man i senere år sett en økning i antall dyr i skog og utmark, sier rådgiver Ingvild Herberg ved Anno Norsk skogmuseum.
Hun mener det er på tide å finne gode måter å forvalte forekomsten av villsvin på i Norge.
– Dyret er et yndet mål for mange jegere, og kjøttet er en delikatesse, sier Herberg.
I steinalderen var villsvinet en naturlig del av norsk fauna. Bestanden døde trolig ut for over 1000 år siden som følge av kaldere klima, økt jordbruk og jakt.

Gjør skade

Det er delte meninger om villsvinenes innmarsj i Norge.
– Noen ønsker arten vekk fordi den er oppført på svartelisten. De mener den har stort skadepotensial, mens andre synes villsvinet hører til i vår natur, sier viltforvalter Åsmund Fjellbakk hos Fylkesmannen i Østfold.
– All rotingen i jorden fører til at frø spres i de områdene villsvinene ferdes, og mangfoldet av planter og vekster øker, sier Fjellbakk.
Men for bonden kan villsvin være en plage ved at de forsyner seg av avlingene.
– De har stor appetitt, og spiser det meste av det de kommer over. Av jordbruksvekster foretrekker de mais, erter, poteter, grønnsaker og korn, men graver også etter insekter, mark og nøtter, sier han.
Gravingen i åker og eng kan føre til at det kommer jord med i gresset som høstes. Såkalt jordsmitte i fôret kan føre til at kumelk må kasseres.
– Selv om villsvinet byr på noen problemer, mener jeg vi må innstille oss på at arten er blitt en del av norsk fauna i noen områder. Lokalt kan villsvinbestanden og skadeproblemet håndteres gjennom samarbeid mellom grunneier, jordeier og jegere, sier han.

400 kroner kiloet

Det er stor interesse for villsvinsjakt blant norske jegere, og mange vil anvende kjøttet. I svenske butikker selges filet av villsvin for over 400 kroner kiloet.
– Som ved all annen jakt kreves regler og retningslinjer som ivaretar etikk og sikkerhet. I noen områder kan det oppstå interessekonflikter mellom jegere og jordbrukere om hvor mange dyr man ønsker, sier Ingvild Herberg ved Norsk skogmuseum.
Et voksent villsvin veier rundt 100 kilo. De gjemmer seg gjerne i skog og kratt, og jakten er tidkrevende og intens. Jegeren må ofte skyte på nært hold.
– Villsvin er i utgangspunktet ikke farlig, men kan opptre aggressivt ved beskyttelse av flokken eller hvis det er skadet, sier hun.
Det tettvokste dyret med den strie busten er nært beslektet med tamsvinet, men er høyere og slankere i kroppen. De lever i flokk og sugga får som regel ett kull i året med seks til åtte unger.
– Det er et eldre hunndyr som er sjefen i flokken. Hun har kontroll på både purker og unger. Unge råner jages ut av flokken når de blir kjønnsmodne, rundt 10 måneders alder. Etter det opptrer de alene eller i mindre grupper, sier Ingvild Herberg.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...