ANNONSE
Annonse
Nea Radio

Villaksen har havnet på rødlista

Villaksen havner på rødlista til tross for tiltak for å bevare den. Den er en av de best overvåkede artene i Norge og nå er den truet.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

I dag havner norsk villaks på Artsdatabankens liste over trua dyrearter i Norge. Særlig på Vestlandet og i Midt-Norge sliter villaksen stadig mer, viser en ny rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Villaksen i Norge er en art det følges nøye med på. I motsetning til andre rapporter om andre arter får rapportene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning umiddelbare konsekvenser og tiltak.

– Laksen får mer oppmerksomhet fordi den er økonomisk viktig. Nettopp fordi det er en av artene som har stor økonomisk, sosial og politisk betydning er villaksen også en av de best forvaltede artene i Norge. Få andre arter blir fulgt opp årlig, med umiddelbare tiltak som konsekvens, sier Asbjørn Vøllestad ved Institutt for biovitenskap til Titan.uio.no. Han er en av forskerne som deltar i rådet.

Til tross for dette kan rapporten som ble lansert 23. november 2021 konstatere at det står dårlig til med villaksen.

Hvor dårlig har nettopp blitt annonsert da rødlisten ble offentliggjort. Villaksen er inne på listen. Rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har avslørt at bare én av fem laksebestander var i god eller svært god tilstand, mens over en tredel av bestandene var i dårlig eller svært dårlig tilstand.

Vet hva som truer villaksen

Det er ingen nyhet at rømt oppdrettslaks, lakselus, og utbygging av vassdragene er en trussel for villaksen. En relativt ny trussel for villaksen er pukkellaksen som konkurrerer med villaksen om de samme ressursene. Samlet sett har alle utfordringene villaksen møter gjort at bestanden som kommer tilbake for å gyte er mer enn halvert siden begynnelsen av 1980-tallet. Dette til tross for tiltak for å bevare arten.

– Det er de menneskeskapte påvirkningene i vassdragene og langs kysten vi kan gjøre noe med, sier vitenskapsrådets leder Torbjørn Forseth i en pressemelding, men dessverre ser det ikke ut til at tiltakene er gode nok til at situasjonen for laksen blir bedre i de hardt rammede områdene.

Trenger flere tiltak

Som en av få arter har laksens status i Norge gjort at Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings rapporter blir fulgt opp med tiltak. Så langt har tiltakene handlet om å gjøre det vanskeligere for oppdrettslaks å rømme, forsøkt sikring mot lakselus, og nøye regulering av fiskekvoter.

– Kvalitetsnormen som vi vurderer for hver elv blir fulgt opp, forklarer professor Asbjørn Vøllestad ved Institutt for biovitenskap. Havner laksen i en «rød sone» er det et signal til forvaltningen om å lage en forvaltningsplan for å bedre forholdene for laksen. Om man får det til er en annen sak, men de får i alle fall marsjordre om å lage en plan.

I en pressemelding skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning at det er nødvendig med flere tiltak.

– Det gjøres fortsatt nye inngrep i vassdragene, og det er mye mer vi kan gjøre for å bøte på gamle inngrep, sier Helge Skoglund, medlem i vitenskapsrådet.

I tillegg skriver forskerne at det trengs nasjonale og internasjonale tiltak mot pukkellaks.

Tanavassdraget ble stengt for laksefiske i 2021 fordi antall gytende laks var for lavt. Foto: Petteri Selin på Unsplash.

Fiskekvotene går ned

Et av tiltakene som regulerer laksebestanden er fiskekvotene. Det er satt et konkret mål på hvor mange gytende laks det skal være i en elv hvert år. Når laksebestanden generelt går ned er konsekvensen at fiskekvoten blir mindre.

I Tanavassdraget er overbeskatning eneste kjente påvirkning på villaksen, og i 2021 ble fisket stengt i hele vassdraget og nærliggende sjøområder.

Hør radiointervju med rådgiver Elina Melteig ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo:

Også villreinen havner på denne lista i dag.

– Rødlisting må bidra til å redde nasjonalskattene våre. Lista er et viktig styringsverktøy, sier Espen Farstad, informasjonssjef i NJFF og legger til at det er symboltungt når en art havner på rødlista, og det skal virke som en alvorlig påminnelse om at vi må skjerpe oss for å ivareta det naturmangfoldet vi er så avhengige av.

Også villreinen havnet i dag på rødlista. Foto: NJFF

- Det at begge våre nasjonalskatter – villrein og villaks – nå havner på lista, er et kraftig signal til oss alle om at vi ikke har klart å føre en politikk som ivaretar disse nøkkelartene. For villreinen handler det blant annet om at vi mennesker stadig spiser oss inn på deres leveområder med hyttebygging, kraftanlegg, økt ferdsel og annen aktivitet. For villaksen handler det i hovedsak om at oppdrettsnæringen får lov til å drive i en form som belaster naturen rundt dem på en måte som nå bringer villaksen inn på rødlista som nær truet. Vi har altså påført naturen uakseptable utfordringer både i havet og på fjellet.

- Vi håper rødlistingen er det dyttet politikerne trenger for å faktisk gjøre noen grep for både villrein og villaks. Det krever at politikerne tør sette ned foten for både kommuner og næringer som bygger ned, eller på annen måte skader leveområdene til fisk og vilt.

Gladhistorien om rypas ferd inn og ut av rødlista

Rypa er imidlertid et godt eksempel på at rødlisting av en art kan føre noe godt med seg.

- Ved forrige revidering av rødlista kom rypa for første gang inn, i kategorien «nær truet», sier Farstad. Det var nok en overraskelse for mange og gjorde at bevisstheten om rypas leveområder, og hvordan vi forvalter den fikk økt oppmerksomhet.

Forvaltning av jaktbart vilt som rype skjer i et samspill mellom myndigheter, grunneiere og jegere. I fellesskap har man etablert en nettbasert hønsefuglportal for kunnskapsinnsamling om rypebestandene. Den økte kunnskapen gir et godt grunnlag for en bedre rypeforvaltning, det vi ofte kaller en kunnskapsbasert forvaltning.

Ved revisjonen av rødlista er nå rypa tatt ut igjen. Med god kunnskapsinnhenting og godt samarbeid har vi sammen fått rypa ut av faresonen.

- Det er også et poeng at vi hele tiden har kunnet jakte på rypa, men med begrensninger på uttaket der det har vært nødvendig og med god kunnskap i bunn, sier Farstad, som er opptatt av at ressursene fra naturen må høstes med vett og forstand, enten det dreier seg om fiske, bærplukking eller jakt på matvilt.

Kunnskap i bunn og høsting av overskuddet, står sentralt hos NJFF. Han beskriver historien om rypas ferd inn på, og deretter ut av rødlista, som et eksempel på at kunnskapsbasert forvaltning er veien å gå.

Nøkkelord

ANNONSE