– Det vil bli vanskelig å levere på dette, dersom store deler av budsjettet må gå til å utvide skoletilbudet i byene, mener leder for hovedutvalg utdanning i Trøndelag Fylkeskommune, Kari Anita Furunes (SP).

Hun er opprørt over hvordan regjeringen har gått fram med forslaget om fritt skolevalg.

– Vi vet at åtte av elleve fylkeskommuner går mot fritt skolevalg, sier Furunes.

– Så legger regjeringen forslaget ut på høring, samtidig som de sier klart og tydelig at nærskoleordningen vi har i dag skal skrotes, uavhengig av hva de får inn av høringssvar.

Samfunnsoppdrag

– Å supplere det lokale næringslivet med kompetent arbeidskraft er en svært viktig del av den jobben vi gjør, sier Furunes.

– Ved å tilpasse fagutvalget ved de videregående skolene etter behov i nærområdet, legger vi tilrette for at arbeidsplasser og verdiskapning kan eksistere og utvikles lokalt. I tillegg legger vi tilrette for at unge mennesker skal kunne velge å bo i distriktet om de ønsker det, forklarer Furunes.

– Ettersom vi har den samme totale summen kroner og øre, vil det gå utover tilbudet i distriktskommunene når bykommunene må ha mer.

Vanskelig kabal

Furunes mener at kabalen en risikerer å måtte legge er vanskelig å forholde seg til.

– Det er vi som må få det økonomiske og sosiale regnskapet til å gå opp, mens regjeringen kan gjøre med skolepolitikken som de vil.

Furunes mener likevel at ordningen med fritt skolevalg - om den innføres - vil bli reversert om vi får et regjeringsskifte i 2021.

– Det er sakt at den nye ordningen skal innføres fra 2022. Det vil si at forsøket med å innføre fritt skolevalg ikke vil realiseres dersom landet får ny regjering neste år.

Hør intervjuet med Kari Anita Furunes i avspilleren under: