Nea Radio

Nea Radio

Debatt:

Vi må løfte blikket fra den humanitære «hotspoten»

Eva Lundemo i Malvik Høyre. Foto: Privat

Situasjonen i flyktningleirer i Hellas, har lenge vært presset. Både som mamma og medmenneske, syntes jeg det er forferdelig å se situasjonen som er mange steder i verden – ikke bare i Moria, skriver Malvik Høyres Eva Lundemo i et debattinnlegg.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Psykologiprofessor ved Yale, Paul Bloom har skrevet at «Empati er selektiv og partisk, at den ytes vilkårlig og at den også kan være skadelig. Den overser de fleste og omslutter den ene eller de få – de som vi ser i øyeblikket.»

Videre skriver han at «Når vi bestemmer oss for hva vi skal gjøre med flyktninger, krig, helsevesenet eller veldedighet, må vi spørre oss hva som vil gjøre den mest positive forskjellen i verden.
Hva vil hjelpe flest, og hva vil skade flest?
Glem å zoome inn på enkeltpersoner og å føle det de føler. Svakheten ved empati er at den er partisk, og også at den kan brukes som våpen.»

Det handler om hvem vi ser i øyeblikket. Vi ser enkelthendelser, enkeltleirer og enkeltskjebner.
Når alle lamper projiseres på ett punkt, oppstår det et brennpunkt – en humanitær «hotspot».

I fjor ankom over 70.000 migranter fra Tyrkia til Hellas og over 40.000 migranter sitter nå på de greske øyene, inkludert på Lesvos, hvor nettopp Moria-leiren er. Situasjonen i migrantleirene er krevende, og de humanitære forholdene på øyene er svært vanskelige.

Greske myndigheter har overført et betydelig antall asylsøkere fra øyene til fastlandet, men ankomsttallene er så høye at kapasiteten er sprengt. Dette skyldes både det økte antallet migranter og manglende kapasitet i det greske mottaks- og asylbehandlingssystemet.

Hellas har gått fra å være et gjennomfartsland til å være et land som må motta, integrere og returnere mange flyktninger. I denne situasjonen trenger og ber Hellas om bistand på flere områder.
De utfordringene vi ser i Hellas har, kan ikke løses av Hellas alene, eller ved overføring av et mindre antall barn til Norge. Det finnes ingen engangsløsning på et kontinuerlig migrasjonspress. Her må det arbeides systematisk og langsiktig, slik regjeringen vår nå legger opp til.

Men; I mellomtiden må vi håndtere også Moria-leiren som det humanitære problemet det er, og gjennom å støtte Hellas bidra til at flyktninger og migranter får en anstendig og rettferdig behandling.

Regjeringen bidrar derfor til å avhjelpe situasjonen i Hellas på andre måter.
Blant annet bidrar vi ved å sende telt, senger og madrasser til Hellas, og nå skal vi på forespørsel bidra mer ved å sende enda mer materiell slik at Hellas kan lage flere leirer inne på fastlandet i forbindelse med koronakrisen.
Regjeringen prioriterer å hjelpe Hellas med situasjonen i flere leirer, ikke bare Moria-leiren.

Regjeringen bidrar også ved å bygge opp asylsystemet og kapasiteten i det greske asylsystemet, da spesielt mottakskapasiteten for særlig sårbare grupper av migranter, som enslige mindreårige asylsøkere.

Når det kommer til «Solidarity Cities», så er dette et nettverk av flere byer og kommuner i Europa. Jeg har både lest, og spurt departementet, men jeg klarer dessverre ikke med sikkerhet å si hvilke konsekvenser det vil medføre for Malvik kommune å slutte seg til et slikt medlemskap. På hjemmesiden til «Solidarity Cities» er det uttalelser fra flere ordførere i verden, men ingen fra Norge.
Mulig dette kan være på grunn av at i Norge er det Stortinget som har ansvar for den norske flyktningpolitikken, ikke enkeltkommuner. Antallet kvoteflyktninger som kommer til Norge bestemmes nasjonalt, uavhengig av hva en kommune vedtar.

Norge har de siste årene tatt imot 3000 kvoteflyktninger i året, og det er også planen i 2020. Det er mer enn tidligere, da nivået lå rundt 1200 i året.

Jeg mener det er viktig at norsk flyktningpolitikk bestemmes nettopp av Stortinget. Det gjør det mulig å bosette flyktningene på en forsvarlig måte i kommuner som har forutsetninger og kapasitet til det, og at det totale antallet blir håndterlig.

Hvert år behandler kommunestyret anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å bosette et visst antall flyktninger.
Det er på dette tidspunktet vi har mulighet til å justere kommunens antall. Men heller ikke da kan vi håndplukke fra et spesifikk sted, eller en bestemt flyktningeleir.

Jeg er redd for at det i den ytterste konsekvens av enkeltvedtak i kommuner, dessverre kan være at det får flere mennesker til å legge ut på en farlig asylreise gjennom Europa. Derfor er det viktig med entydige signaler nasjonalt, og at Norge jobber med en felles europeisk løsning på dette.

Nesten daglig legger nye migrantbåter ut fra Tyrkia og Nord-Afrika for å nå Europa. Dette er en ekstremt farlig båtreise. Mange undervurderer hvilke farer de utsetter seg for. Mange har heller ikke et realistisk bilde av sannsynligheten for å få oppholdstillatelse i Europa.

Vi må bryte denne onde sirkelen. Jeg tror, og jeg sier ikke det vil være enkelt, at vi må løfte blikket fra den humanitære «hotspoten» og huske at bare i fjor ankom over 70.000 migranter fra Tyrkia til Hellas.

Eva Lundemo Fosmo
Malvik Høyre

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...