Nea Radio

Nea Radio

Vestlendingene lever lengst

LEVEALDER: Vestlendingene lever lengst, viser ferske tall fra Folkehelseinstituttet. Foto: Colourbox

Vestlendingene lever lengst og tre år lenger enn folk i Finnmark. Høyere dødelighet av hjerte-, karsjukdommer og luftveissjukdommer i Finnmark forklarer mye av forskjellen.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Dette kommer fram i den nye dødsårsaksstatistikken for 2016 som Folkehelseinstituttet la fram den 13. desember. Det er regionale forskjeller i dødelighet, og det er også tydelige forskjeller mellom fylkene. Dette skaper forskjellene i forventet levealder.

– På Vestlandet kan folk forvente å leve omtrent tre år lenger enn de som bor i Finnmark og i noen fylker på Østlandet. Det tyder på at vestlendingene er blant de sunneste her i landet. Dette kan ha sammenheng med livsstilsfaktorer som kosthold, alkoholbruk og røyking, sier overlege Christian Lycke Ellingsen i Folkehelseinstituttet.

Finnmarksgutter lever åtte år kortere enn sognejenter

En nyfødt gutt fra Finnmark kan forvente å bli 77,2 år, ei jente 82,3 år. I den andre enden av skalaen finner vi Sogn og Fjordane. Der er tilsvarande tall for gutter 80,3 år og for jenter 85,2 år. Christian Lycke Ellingsen illustrerer det på denne måten:

– Vi hadde havnet på 30. plass på verdensrankingen dersom alle nordmenn hadde samme forventet levealder som menn i Finnmark.

I Finnmark er det særlig dødeligheten av hjerte- og karsjukdommer og luftvegssjukdommer som kols som er høgere enn landsgjennomsnittet, men det er også mange som dør i ulykker.

– Dette forklarer noe av forskjellene mellom de to fylkene, sier overlegen.

Dødeligheten har i mange år gått nedover i alle norske fylker, men det er fortsatt regionale forskjeller. De siste ti åra har dødeligheten vært høyest i Finnmark og lavest i Sogn og Fjordane. For tiåret 2006–2015 var dødeligheten i det nordligste fylket rundt 18 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens den i Sogn og Fjordane var ti prosent lavere enn dette gjennomsnittet.

Dødeligheten i Oslo er samlet nokså nær landsgjennomsnittet, men forskjellene mellom bydelane i Oslo er større enn den er mellom fylkene.

Kvinner lever lenger enn menn

I alle fylkene er dødeligheten lavere for kvinner enn for menn. Mens den for menn i 2016 er høyest i Finnmark, er den lavest i Akershus. For kvinner er dødeligheten høyest i Hedmark og lavest i Sogn og Fjordane. Mange fylker skiller lite i dødelighet og kan bytte plass på lista fra et år til det neste. Det gir et bedre bilde om en ser på flere år i sammenheng.

Dette er tall for 2011–2015:

Menn

Høyest levealder for menn:

Møre og Romsdal: 80,6 år
Akershus: 80,5 år
Sogn og Fjordane: 80,3 år

Lavest levealder for menn:

Finnmark: 77,2 år
Aust-Agder: 78,8 år
Hedmark: 78,9 år

Kvinner

Høyest levealder for kvinner:

Sogn og Fjordane: 85,2 år
Møre og Romsdal: 84,7 år
Akershus og Hordaland: 84,3 år

Lavest levealder for kvinner:

Finnmark: 82,3 år
Telemark og Østfold: 82,8 år
Oppland: 82,9 år

Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at den forventa levealderen trolig vil fortsette å stige, i alle fall fram til 2060.

– Det er ikke umulig at vi da vil ha en forventa levealder på rundt 87 år for menn og 89 år for kvinner, sier Lycke Ellingsen.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...