Nea Radio

Nea Radio

En av ti trøndere er uføretrygdet:

Ved utgangen av 2019 var tallet 32 311 personer i Trøndelag

Ifølge NAV er en av ti trøndere uføretrygdede. Foto: Arkiv

Ved utgangen av 2019 var 32 311 personer i Trøndelag uføretrygdet. Dette er 1 201 flere enn året før, og tilsvarer en økning på 3,9 prosent.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Totalt er 10,9 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år i fylket uføretrygdet. Det er betydelig flere kvinner enn menn som er uføretrygdet. Til sammen er 19 308 kvinner (13,4 prosent) og 13 003 menn (8,5 prosent) uføretrygdet.

Flere unge uføre

Uføreandelen øker i alle aldersgrupper bortsett fra i aldersgruppene 18-19 år og de over 60 år. Andelen øker mest blant de mellom 40 og 44 år. Her er økningen 0,6 prosentpoeng. Økningen blant unge uføre fortsetter. Cirka 2,5 prosent i aldersgruppen under 30 år er uføretrygdet i Trøndelag.

— Større overlevelsesgrad i prematurfødsler og en markant økning i psykiske lidelser blant ungdom kan være noe av forklaringen på at andelen unge uføre øker, sier direktør i NAV Trøndelag, Bente Wigum.

Statistikken viser at det var flest unge uføre med psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser (63,8 prosent), medfødte misdannelser og kromosomavvik (12,4 prosent) og sykdommer i nervesystemet (10,4 prosent). Videre var de mest brukte enkeltdiagnosene blant unge med uføretrygd «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser», det vil si i hovedsak autisme og Aspergers syndrom (12,7 prosent).

Går fra AAP til ufør

Utviklingen i uføretrygd gjenspeiles i utviklingen i bruk av andre helserelaterte ytelser, spesielt arbeidsavklaringspenger (AAP), men også utviklingen i sykepenger. Hovedmålet med AAP er å avklare arbeidsevnen. Hvis arbeidsevnen er varig nedsatt, kan uføretrygd innvilges.

— I løpet av 2019 var andelen av de nye uføretrygdede som kom fra AAP på 78 prosent i landet. NAV forventer at overgangen fra AAP vil ligge på om lag samme nivå i 2020. Og det er viktig å påpeke at det ikke er “enkelt” å få en uføregrad. Det gjøres grundige vurderinger i forkant, sier Wigum.

Høy andel gradert uføre

Av de nye personene på uføretrygd i Trøndelag i 2019 hadde 29 prosent en gradert uføretrygd.

— Totalt er andelen med gradert uføre 18,5 prosent i vårt fylke. Det er nesten en av fem. Dette er en positiv utvikling sett i lys av Regjeringens inkluderingsdugnad som NAV er en del av, sier Wigum.

Det er ingen begrensning på hvor mye man kan jobbe når man har blitt mottaker av uføretrygd.

— Det vil alltid lønne seg å jobbe dersom man kan, da inntekt og uføretrygd vil være høyere enn bare uføretrygd. Dessuten vil det for de fleste være positivt å ha en fot innenfor arbeidslivet, påpeker Wigum.

Lavest i Trondheim og Røyrvik

Røyrvik kommune har den laveste andelen uføre i fylket med 7,7 prosent, deretter følger Trondheim med 8,6 prosent. Den høyeste andelen uføre finner vi fortsatt i Verran med 21,8 prosent (en del av Steinkjer kommune f.o.m. 01.01.2020). Den største økningen fra 4. kvartal 2018 til 4. kvartal 2019 er i Agdenes, med 8,1 prosent. Fra og med 1. januar 2020 er det ny kommunestruktur og statistikken vil derfor endres med enkelte nye kommuner. På landsbasis er 352 197 personer ufør. Det gir en uføreandel samlet sett på 10,3 prosent i Norge.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...