Nea Radio

Nea Radio

Ambulansetjenesten:

Usikker på årsak til økning i responstid

Økt responstid: Helse Midt-Norge er usikker på hvorfor ambulansetjenesten bruker lengre tid nå enn tidligere. Foto: Helse Midt-Norge

Ambulansetjenestene i Midt-Norge hadde en økning på over 4000 oppdrag fra 2018 til 2019. Samtidig har responstidstallene en negativ utvikling.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Nylig ga Ambulansetjenesten i Midt-Norge Fellesfunksjonen ut sin årsrapport for 2019. Der kommer det fram at ambulansetjenestene i regionen har hatt en økning på 4044 oppdrag fra 2018 til 2019. Det tilsvarer en økning på 4,5 prosent og er den største oppdragsøkningen siden registreringen i Ambustat startet i 2014.

Samtidig viser rapporten en negativ utvikling i prehospital responstid – tiden det tar fra publikum ringer 113 til ambulansen er framme hos pasient.

Morten Dragsnes, avdelingssjef ved Fellesfunksjonen Ambulansetjenesten i Midt-Norge, sier de ikke er sikker på hva som er årsaken til denne økningen, men at én av årsakene trolig er flere samtidighetskonflikter grunnet den økte oppdragsmengden.

Trafikkproblemer i Trondheim
Også omlegging av trafikkmønster og andre trafikale utfordringer kan være en medvirkende årsak, kommer det fram i rapporten. Omleggingen av kjøremønsteret i flere bydeler i Trondheim i forbindelse med innføringen av metrobussene, har blant annet ført til at ambulanser har blitt stående bak bussene og ikke har kunnet kjøre forbi på grunn av midtrabatter.

For områder i Trondheim med sammenhengende bosetning har responstiden økt med ett minutt hvert år siden 2017, fra 13 minutter i 2017 til 15 minutter i 2019.

Tidsbruken hjemme hos pasientene øker også noe. Generelt er det bra, mener Dragsnes, hvis det fører til bedre undersøkelse og behandling før transport. Men det gjelder ikke i tidskritiske situasjoner hvor pasienten skal raskest mulig til sykehus. Dette vil derfor bli fulgt opp.

Mer oppmøte, mindre transport
Antall oppdrag der det bare er oppmøte og ikke transport øker fra år til år, også i 2019. En undersøkelse av 2843 pasienter i St. Olavs hospitals område, der man så nærmere på hvordan det har gått med disse pasientene, viser at bare to prosent av dem blir lagt inn på sykehus innenfor 48 timer. Noe som tyder på at det gjøres gode vurderinger av ambulansepersonellet, mener Dragsnes. Gjennom telefonintervju ga mange av pasientene også svært gode tilbakemeldinger til ambulansetjenesten.

Det viktigste prosjektet for Ambulansetjenesten i Midt-Norge i 2019 var innføringen av prehospital pasientjournal (PEPJ). Det jobbes nå med å få en god integrasjon mellom PEPJ og løsningen Epic leverer til Helseplattformen.

Fellesfunksjonen har en viktig rolle ved å tenke langsiktig for ambulansetjenestene i Midt-Norge, og det er mange spennende oppgaver. Særlig er det et behov for å bidra til å bygge grunnmur for journal, beslutningsstøtte og utvikling av faget ellers gjennom utvikling av terminologi og kodeverk. En viktig oppgave de to neste årene er oppfølging, videreutvikling og fokus på datakvalitet i PEPJ-løsningen, heter det i rapporten.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...