Nea Radio

Uendret antall familiegrupper av gaupe i Norge

Gaupeunge. Foto: Arkivfoto: Viltkamera.nina.no

Det er i vinter påvist 67 familiegrupper i Norge, og det er på samme nivå som i fjor. Gaupebestanden ligger derfor også i år litt over det nasjonale bestandsmålet som Stortinget har bestemt.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Ei familiegruppe av gaupe består av ei hunngaupe ifølge med en eller flere unger. Halve familiegrupper oppstår når de deles mellom land eller rovviltregioner. Hvert år gjennomføres det en omfattende kartlegging av familiegrupper over hele landet, i regi av Rovdata.

Litt over målet

Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 65 årlige familiegrupper av gaupe i landet. Det er estimert at det før kvotejakta startet, og før nye unger ble født i 2021, var 67 familiegrupper av gaupe i Norge.

– Etter flere år under det nasjonale bestandsmålet har gaupebestanden vært litt over målet de to siste årene. Ut fra antall familiegrupper er det beregnet at bestanden består av 395 gauper. Det er en oppgang på to dyr fra i fjor, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Oppgang i fire regioner

Det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige familiegrupper er fordelt på sju av landets åtte rovviltregioner, som geografisk følger tidligere fylkesgrenser.

Både rovviltregion 3 (Oppland), region 4 (Oslo, Østfold og Akershus), region 5 (Hedmark) og region 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) har flere familiegrupper i år enn i fjor, og det er størst oppgang i region 6 med en økning på tre familiegrupper.

Samtidig er det påvist færre familiegrupper i rovviltregion 2 (Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder), region 7 (Nordland) og region 8 (Troms og Finnmark), der den største nedgangen er på fem familiegrupper i region 8.

Fire av sju regioner over målet

– Vi ser at region 2, 3 og 6 er over bestandsmålet både i år og når vi ser på treårig gjennomsnitt. Region 7 Nordland er på målet kun for i år. Det har også vært en økning i antall familiegrupper i region 4 og 5 siden i fjor, selv om begge fortsatt er under målet, forklarer Kindberg.

Det brukes et snitt for de tre siste årene (2019-2021) for å jevne ut årlige variasjoner i antall familiegrupper som kan skyldes jakt, ulike andel hunngauper som får unger hvert år og familiegrupper som ikke oppdages av overvåkingen.

Prognose for 2022

Som et hjelpemiddel for beslutningstakere i gaupeforvaltningen er det utarbeidet prognoser for gaupebestandens utvikling ett år frem i tid. I fjor var prognosen 70 familiegrupper, som var nesten likt med årets resultat.

– Ut fra antall familiegrupper påvist før jakta i år, belasta kvote av hunndyr og bruk av prognosemodellen, er det beregnet at det vil være cirka 67 familiegrupper i landet før jakta starter også i 2022, avslutter Kindberg.

Bestanden av gaupe i Skandinavia overvåkes med felles metoder i Norge og Sverige. Rovdata vil i midten av juni i samarbeid med Naturvårdsverket utgi en felles rapport med status for hele den skandinaviske bestanden av gaupe i vinter.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...