Annonse
Nea Radio

Opera Trøndelags mest ambisiøse prosjekt noen sinne:

Torsdag er det premiere på Turandot

Brutalt: Hodene ruller når frierne ikke svarer riktig på de tre gåtene prinsesse Turandot presenterer dem med! Foto: Anne Gundersen

Hoder skal rulle når frierne står i kø for å kapre isprinsessen Turandots hjerte.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 03.03.2020 kl 09:11

Annonse

Du entrer en annen verden om du beveger deg inn i storsalen i Kimen i Stjørdal i disse dager. For innenfor kulturhusets vegger syder det av kreativt liv og du ville blitt tilgitt om du trodde du befant deg i ett av Europas mer ærverdige operahus. En salig blanding profesjonelle, amatører, inspisienter og andre skal sørge for at premieren på Puccinis mesterverk Turandot blir perfekt.

– Vifter? Ja. Køller? Ja. Rekvisitør Anne Marie "Posi" Værstad sjekker at alt ligger klart på trillebordet bak scenen. Prinsen av Persia, som egentlig heter Leo Baziar, lurer på noe og Posi svarer. Han er den første som skal halshugges som følge av å ikke ha klart å svare riktig på prinsesse Turandots spørsmål.

– Det er litt det samme temaet som i folkeeventyrene, sier daglig leder i Opera Trøndelag, Lars Eggen.

– Du har ei prinsesse som egentlig ikke vil gifte seg, men mannfolka klarer ikke la være å forsøke seg på utfordringen. For å vinne hennes hjerte må de løse tre gåter. Men i motsetning til i folkeeventyrene, der det var straff nok med et svimerke bak øret, blir konsekvensen her å miste hodet. Bokstavelig talt!

Stemningsfullt: I Turandot veksler stemningen mellom det sarte, vakre og det rent ut brutale. Foto: Anne Gundersen

Ambisiøst

Turandot

Turandot er en opera i tre akter av Giacomo Puccini. Libretto av Giuseppe Adami og Renato Simoni. Turandot er Puccinis siste verk og er en av operalitteraturens mest spilte. Her er det maktspill, hat, kjærlighet, lidenskap, erotikk og en operalitteraturens mest berømte arier «Nessun Dorma».

Handlingen foregår i Kina, og dramatikken utspiller seg rundt den vakre, men iskalde prinsessen Turandot. Den som vil gifte seg med henne må løse tre gåter, hvis ikke mister de livet. Mange forsøker, men hun får nådeløst sine beilere halshugget én etter én. Inntil den ukjente prinsen Calaf dukker opp og besvarer alle gåtene. Han erklærer at han bare vil eie henne hvis hun elsker ham. Hvis hun innen soloppgang kan nevne hans rette navn og rang vil han overgi seg til bøddelen.

– Dette er en voldsom produksjon, vedgår Eggen.

– Det har blitt sagt at det eneste som er dyrere enn å sette opp en opera er å finansiere en krig. Det er nok ikke helt feil, ler han mens et menneske, halvferdig utkledd som soldat før en av de siste prøvene kommer løpende og ber sjefen stikke ut for å kjøpe mer kakefyrverkeri.

– Vi skal slipe ljåen før halshuggingen og bruker dette for å få effekten av jern mot slipestein. Jeg tror ikke vi har nok, sier vedkommende og forsvinner igjen.

– Det er utrolig mange mennesker involverte i en oppsetning av dette kaliberet . Et hav av detaljer skal på plass.

– Jeg er tøff nå, hæ? Har aldri følt meg så stram! Det er bøddelen, Mauricio Montanares, han som skal hugge hodet av den uheldige prinsen av Persia, som kommer struttende i sin armerte habitt. Til vanlig er jobber han i et rørleggerfirma og spiller i et latinoband i tillegg.

– Kontraster, vet du. Det er kult.

Saken fortsetter under lydfila:

Skrå bredder

Medvirkende:

Turandot: Ingegjerd Bagøien Moe

Calaf: Henrik Engelsviken / Thomas Ruud

Liu: Camilla Stenhoff Vist

Altoum: Kjell Magnus Sandve

Timur: Trond Gudevold

Ping: Aleksander Nohr

Pang: Jan Erik Fillan

Pong: Ole Andreas Silseth

Mandarin: Dagfinn Andersen

Musikalsk leder: Torodd Wigum

Regi: Ronald Rørvik

Scenografi/kostyme: Yngvar Julin

Lysdesign: Erik Spets Sandvik

Koreografi: Toni Herlofson

Maske: Maren Togstad

Norsk oversettelse ved Ronald Rørvik og Toni Herlofson.

Nederst ved scenen der gulvet pleier å være, er det nå en orkestergrav hvor musikerne er i ferd med å finne plassene sine. Maestro Torodd Wigum dunker dirigentstokken i notestativet og musikerne legger bort mobiltelefoner, tar en siste slurk kaffe og gjør seg klare. Sceneteppet over lukker seg før det åpner seg igjen og en av de siste prøvene går igang.

– Er det ikke artig, hvisker Lars Eggen og innrømmer at han er litt misunnelig over å ha rollen som kontorist i Turandot og ikke vil bli å se på scenen.

Lyden av koret fyller storsalen og vevre, hvitkledde kvinneskikkelser beveger seg feminint til musikken. Slipesteinen som skal sørge for at øksa til bøddelen er skarp nok til å skille prinsen av Persias hode fra fra kroppen trekkes inn på scenen, øksa slipes og kakefyrverkeriet sender gnister ut i halvmørket.

– Ja, ok, roper regissør Ronald Rørvik og bryter magien. Bass Trond Gudevold, som har rollen som Timur, griper tak i stokken sin på beste Fred Astaire-vis og stepper ut av scenen. Latteren runger i den nesten tomme storsalen.

There's no business like show business.

Nøkkelord

Annonse