Er likestillingen vår-grønn? Og hva gjør Grønnstrømpene?

Hanne Feragen Foto: Privat

Leserinnlegg fra MDG på kvinnedagen.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 08.03.2018 kl 20:34

Leserinnlegg:

Miljøpartiet de grønne er et feministisk parti, og partileddet Grønt kvinnenettverk, hvor De grønne på Røros er representert i styret, passer på med argusøyne. Vi sjekker styresammensetningene og rapporterer om kjønnsbalansen på talerstolen ved møteslutt.

Grønt kvinnenettverks mandat er å jobbe for likestilling både internt i De grønne og eksternt i samfunnet. Heldigvis har noe løsnet i vår vestlige kvinnekamp med #Metoo-kampanjen, og RESPEKT for oss kvinner og vår eiendel "kroppen" tar seg nå opp. Internasjonalt ligger kvinnekampen noen hakk bak, og solidariske søstre og brødre jobber for kvinner i undertrykkende kulturer.

Grønn feminisme skiller seg fra annen feminisme med at vi knytter kvinnekamp til klimakamp. Vi "grønnstrømper" vektlegger økologi og bærekraft, og både våre kortsiktige og langsiktige handlinger gjøres på vegne av Moder jord - og i solidaritet med dyr og mennesker som har henne som hjem.

Økofeminismen sier at patriarkatet og kreftene bak krig og kapitalistisk rovdrift på naturen og ressursene, er de samme kreftene som systematisk undertrykker og utøver vold mot kvinner og minoriteter. Er dette nye tanker for deg? Kontroversielt?

Det som i hvert fall er sikkert, er at klimaendringer rammer kvinner hardest. I fattige land står kvinnene for matproduksjonen, mens mennene har flyktet til andre land. Konsekvenser av klimaendringene gjør matdyrking og vannhenting vanskelig, og under folkevandringer utsettes kvinner for voldtekt.

Vi kan praktisere vår solidaritet med verdens fattige kvinner ved å bidra i klimakampen med vår politiske stemmeseddel og som klimavennlige forbrukere, for eksempel ved å kjøpe etisk produserte klær fra verdens fattige tekstilarbeidere.

Hanne Feragen, leder
Miljøpartiet de grønne Røros

Nøkkelord

Siste nytt i Leserbrev Vis flere

Tydalsordføreren svarer

Tydalsordføreren svarer

Svar til Silje Karine Muotka på innlegg om beitekonflikten på Stugudal i Tydal.

- Statsministeren må ta grep!

- Statsministeren må ta grep!

- Etter en ny sommer med store tap av beitedyr til rovdyr fortviler bønder og lokalbefolkning i de rovdyrutsatte områdene. 169 ordførere har i felles opprop gitt klart utrykk for at rovviltforvaltningen må endres. Våre organisasjoner er enige og mener tida er inne for å innse at forvaltningen av de ...

– Høgre-folk bagatelliserer om politi

– Høgre-folk bagatelliserer om politi

Leserbrev fra Jenny Klinge, justispolitisk talskvinne i Senterpartiet.

– La helseekspressen leve videre

– La helseekspressen leve videre

Leserbrev fra Ann Elisabeth Hansvold, leder Holtålen Arbeiderparti.

- Må tørre å snakke om selvmord

- Må tørre å snakke om selvmord

- Alt er ikke greit i Trøndelag. Ungdommen sliter. Svært mange unge i dag opplever at de ikke har noen å snakke med om problemene sine, skriver Simon Hoel Fossen, leder for Sør-Trøndelag Røde Kors Ungdom i denne kronikken.

Etterlysning vedrørende utbygging av sykehjemmet på Øverhagaen

Etterlysning vedrørende utbygging av sykehjemmet på Øverhagaen

Ragnar Kokkvoll vil ha svar om utbygginga på Øverhagaen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...