– Rotenon er del av årsaken

Fylkesmannen orienterte formannskapet om laksedøden i Homla

Død Laks: I forrige uke ble det funnet mengder av død laks i elva Homla i Malvik. Nå sier fylkesmannen og veterinærinstituttet av man antar rotenonbehandlingen av fire tjern i Lånke er årsaken. Foto: Egil Lund

Tirsdag orienterte representanter for fylkesmannen og veterinærinstituttet formannskapet i Malvik om situasjonen etter at anslagsvis 95% av laksen i Homla døde.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 24.10.2018 kl 06:53

I forrige uke ble det kjent at en stor mengde laks var funnet død i elva Homla i Malvik. Dette skjedde etter at fire tjern i Lånke i Stjørdal ble rotenonbehandlet for å bekjempe gjedde, en rovfisk som anses som fremmed i Trøndelag. Tirsdag orienterte representanter fra fylkeskommunen og veterinærinstituttet formannskapet i Malvik om situasjonen.

– Vi er her for å orientere om hvordan situasjonen er i dag og hvilke tiltak vi setter inn for å både finne ut av hva som har skjedd og hva vi gjør for å redde laksestammen i Homla, sier fiskeforvalter hos fylkesmannen, Kari Tønset Guttvik.

– Vi må regne med at rotenon i det minste er en komponent i dette. Hvorfor det har skjedd vet vi ikke, og derfor undersøker vi nå om dette kan være en virkning som har oppstått på grunn av at rotenonet har blitt blandet med andre kjemikalier i vannet.

Saken fortsetter under lydklippet

Foto: Anne Gundersen

"Gjeddemafia"

Rotenon ble brukt i Lånke for å komme gjedda til livs.

– Gjedda er en fremmed art i Trøndelag og det er i tillegg en rovfisk, sier Anton Rikstad hos fylkesmannen.

– Som forvaltere av laksebestanden er vi forpliktet til å gjøre det vi kan for å få bukt med gjedda. På spørsmål om hvorvidt gjedda kan kalles en fremmed art, all den tid den er svært godt etablert i blant annet Selbudsjøen, Jonsvatnet og Foldsjøen, vann det ikke er mulig å rotenonbehandle, svarer han at det er den absolutt.

– Vi har gjeddemafiaen som setter ut fisk ulovlig i små tjern. Dette går ut over bestanden av særlig ørret der og dette må vi holde øye med. Vi kan ikke gi opp kampen mot gjedda.

Fulgte forskrifter

Det er fylkesmannen som søker miljødirektoratet om å få utføre rotenonbehandling. Når denne innvilges, utfører veterinærinstituttet behandlingen på bestilling fra fylkesmannen. Behandlingen skal skje på betingelse av at et sett kriterier oppfylles. Blant annet skal man utføre forsvarlige forundersøkelser før man går i gang. Forsker ved veterinærinstituttet, Roar Sandodden, mener at disse betingelsene ble innfridd før behandlingen startet.

– Vi gjorde teoretiske beregninger som tilsier at mengden rotenon som ble brukt er forsvarlig, sier han. Likevel er det slik at man kan teste forholdene for hvor tjernet har utløp og hvor rotenonet vil havne, ved å først tilsette et fargestoff til vannet. Dersom man oppdager avrenninger, kan man tilføre vannet et "gardin" av et annet kjemikalium ved utløpet og dermed til en viss grad ufarligjøre bruken av kjemikaler.

– Dette gjorde vi ikke fordi vi, basert på vår egen erfaring, følte at de teoretiske beregningene var tilstrekkelige. For meg er dette et mysterium vi må komme til bunns i.

Mest i Trøndelag

På landsbasis er det vanlig å rotenonbehandle elver for å få bukt med lakselusa gyrodactylus salaris. Det er imidlertid svært sjelden man bruker rotenon i stillestående vann - bortsett fra i Trøndelag.

– Dette skyldes at vi her i Trøndelag ligger midt i landet og i tillegg har færre fiskearter som naturlig hører hjemme her, enn for eksempel på Østlandet, sier Tønset Guttvik.

– Dermed er vi mer utsatt for at vann blir infisert av fremmed fisk, for eksempel ved ulovlig utsetting.

Tragedie

Pål Malvik i Malvik Jeger- og Fiskeforening, betegner laksedøden i Homla som tragisk.

– Vi har regnet på det og kan slå fast at omtrent 95% av laksen i Homla nå er død. Dette skjer etter at vi i flere år har avstått fra å fiske laks i Homla for å få opp bestanden. Mye av fisken vi fant er stor, flerårig fisk, noe som viser at laksestammen virkelig var på vei opp igjen.

Tar grep

Etter at beskjeden om død laks kom, dro Roar Sandodden og hans kollegaer til Homla for å inspisere. Deretter gikk de igang med å forsøke å redde genmateriale fra død fisk.

– Vi fikk tatt rogn som nå er sendt til klekking, så vi vet at vi kan tilbakeføre noe av fisken til elva. I tillegg vet vi at det finnes to eller tre år gammel fisk i havet som kommer til å gå opp og gyte i elva igjen. Dermed vil vi kunne gjenopprette bestanden. Det vil imidlertid ta tre til fire år før vi er tilbake der vi var og vi kan ikke annet enn å beklage på det sterkeste det som har skjedd og å gjøre alt vi kan for å finne årsaken.

Undersøkes

I formannskapet ble det stilt spørsmål om fylkesmannen og veterinærinstituttet skulle etterforske seg selv i dette tilfellet.

– Etter det vi kjenner til, så er saken anmeldt av Miljøvernforbundet. Det betyr at en uavhengig part vil undersøke om alt har foregått på riktig vis og vi forventer å bli ettergått og ønsker det velkommen, sier Tønset Guttvik.

I tillegg må vi se på våre egne rutiner for å komme til bunns i dette. Ettersom vi trenger en uhildet part for å gjøre dette, vil denne oppgaven antakelig tilfalle Miljødirektoratet, avslutter Tønset Guttvik.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Økt flytrafikk og utfordrende vær ved Røros Lufthavn gir større behov for bruk av avisningskjemikalier

Økt flytrafikk og utfordrende vær ved Røros Lufthavn gir større behov for bruk av avisningskjemikalier

Avinor AS søker om endring av tillatelse etter forurensningsloven for Røros lufthavn.

Nedgang i omdisponering av dyrka jord

Nedgang i omdisponering av dyrka jord

Selv om omdisponeringen går ned, sto Trøndelag for hele 21 prosent av omdisponert dyrka jord i Norge i fjor. Trondheim og Melhus omdisponerte mest dyrka jord i Trøndelag.

En person omkom i ulykke på E6

En person omkom i ulykke på E6

Det bekrefter politiet.

"Pole position" til Selbu

Kjør for livet-klubben i Selbu mottok i helga prisen "Pole position" .

Rørosmeieriet med mer miljøvennlig melkekartong

Rørosmeieriet med mer miljøvennlig melkekartong

Siden 2016 har Rørosmeieriet redusert CO2-avtrykket på melkekartongene sine med 40 prosent.

Framgang for fjellreven

Framgang for fjellreven

Det er ikke bare i Midt-Norge at fjellreven har framgang. En fjellrev fra Varangerhalvøya vandret drøyt 300 kilometer mot sørvest, før den fant andre fjellrever i Reisa Nord. Det er gode nyheter for den kritisk trua arten.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...