Nea Radio

Nea Radio

Lever: Catharina Drotninghaug (28), holdt på å dø av kreft som 12-åring. Nå lever hun hver dag fullt ut. Foto: Privat

Catharina er "Fighter" under Stafett for livet

Ble alvorlig kreftsyk som 12-åring

I et døgn fra lørdag klokka 12.00 arrangeres Stafett for livet på Midtsandtangen i Malvik. Som kreftoverlevende skal Catharina Drotninghaug være "Fighter" under den viktige markeringen.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 18.09.2019 kl 00:56

Catharina Drotninghaug (28) fikk akutt lymfatisk leukemi som 12-åring. Den dag i dag sies det om henne at hun er det sykeste barnet som har overlevd kreftsykdom i Norge. Lørdag arrangeres Stafett for livet på Midtsandtangen i Malvik og der skal Catharina være en av "Fighterne", de som har kjempet og de som fremdeles kjemper. Det er første gang Kreftforeningen legger Stafett for livet til Midt-Norge og markeringen skal hylle kreftrammede, både de som har blitt friske, de som lever med kreft og de som har gått bort.

– Jeg har valgt å være åpen om sykdommen. Både slik at folk ikke skal tro at jeg er lat fordi jeg ikke jobber, men aller mest for å gi håp til mennesker som rammes. Jeg vil at folk skal vite at det er mulig å bli frisk.

Usynlige senskader

Catharina er vakker på den klassiske skandinaviske måten. Med sitt blonde hår, sine strålende blå øyne og en frisk glød i huden vises det ikke på henne at hun har vært alvorlig syk. Det vises heller ikke at hun fremdeles, mange år senere, sliter med senskader som epilepsi og fatigue og er 100 prosent ufør.

– Det er både godt og litt vondt at det ikke vises utenpå at jeg har denne utfordringen med meg. På den ene siden er jeg heldig som har blitt så frisk som jeg har blitt. Men samtidig fører det til at jeg stadig må forklare hvorfor jeg ikke kan jobbe og er ufør. Det kan være tøft.

Hør Catharina dele sin sterke historie:

Foto: Privat

Skjønte at alt var forandret

Catharina begynte å bli slapp og dårlig ganske plutselig. Foreldrene tok henne med til legen, de ble sendt videre til spesialist og så kom diagnosen. Det gikk fort.

– Da legen ba lillesøsteren min om å gå inn på lekestua og mamma og jeg ble bedt om å komme inn på et lite rom sammen med lege og sykepleier, visste jeg at alt kom til å bli forandret, sier Catharina stille.

– Jeg visste at at så snart jeg gikk over dørterskelen og inn i det rommet kom jeg til å gå fra å være en helt vanlig 12-åring til å bli en 12-åring som snart skulle dø.

Kamp på liv og død

Catharina ble syk da hun sto på terskelen til ungdomstiden.

– Det er tøft å bli syk når du er i den alderen. Du er stor nok til å skjønne hva som foregår men du er samtidig for ung til å skjønne alt. Det er mye som skjer i kroppen når en går inn i puberteten og for meg ble det også en kamp på liv og død. Hun forteller om opplevelsen av at verden gikk videre uten henne, om venner og venninner som fortsatte sine liv mens hun selv ble sykere og sykere. Hun beskriver et smertehelvete og håpet om å overleve.

– Jeg opplevde det som om jeg måtte velge mellom døden og helvete og at helvete, det var livet. Men noe i meg ville leve videre. Jeg ville ikke forsvinne.

Saken fortsetter under bildet

Dramatisk: Catharina ble veldig syk, veldig fort. Her sitter en sykepleier ved siden av henne og passet på under det som var en kamp på liv og død. Foto: Privat

Måtte velge

Catharina var så syk at hun ble fortalt at det ikke var mer legene kunne gjøre. Foreldrene fikk beskjed om å forberede seg på at datteren skulle dø.

– Jeg hadde til og med skrevet testamente for jeg visste at det var over.

Men på tross av at de ikke trodde det var håp, hadde legene likevel søkt råd utenfor landets grenser. Da ble det klart at det fantes en dramatisk behandling som kunne redde livet hennes.

– Mamma og pappa måtte ta valget. De kunne enten la meg dø så smertefritt som mulig, eller de kunne velge å la meg gjennomgå en svært tøff behandling som ga meg en ørliten sjanse for å overleve.

Foreldrene valgte å ta sjansen og det reddet Catharinas liv.

Ville dø

Behandlingen var grusom. Catharina havnet i koma og var nær ved å bli erklært død flere ganger. Hun fikk hjertestans, lungene kollapset og en hjerneblødning var bare millimetere unna å gjøre henne hjernedød. Hun mistet synet og ble lam på den den ene siden av kroppen.

– Pappa har fortalt at rundt jul hadde jeg grått og bedt ham om å slå meg ihjel. Jeg husker det ikke selv, men jeg hadde skreket at jeg ikke orket mer, at jeg ikke ville bli 13 år. Det er ikke noe foreldre skal måtte høre.

Så viste det seg at begge foreldrene matchet henne og at det kunne utføres en beinmargstransplantasjon. Faren var en perfekt match og inngrepet ble utført. Som ved et mirakel ble Catharina gradvis friskere.

– Lammelsen slapp taket og jeg fikk synet tilbake. Det var utrolig. Jeg fikk livet i gave.

Lite kunnskap

– Mange tror at når man er kreftfri, så er man automatisk frisk. Slik er det ikke. Veldig mange sliter fysisk og psykisk og noen blir aldri helt seg selv igjen.

I tillegg til epilepsi og utmattelsessyndrom, sliter Catharina med hukommelsen.

– Det som skjedde for 20 år siden husker jeg klart og tydelig. Men korttidshukommelsen, den er det verre med! Når det gjelder hukommelsen er jeg som et gammelt menneske, ler hun.

Kreftforeningens Stafett for livet

Kreftforeningens Stafett for livet handler om å støtte de som er rammet av kreft. Æresgjestene under stafetten er "fighterne", som har eller har hatt kreft.

Stafetten går over 24 timer, og familier, venner, skoler, foreninger, arbeidsplasser og andre danner lag og deltar ved å alltid ha minst ett lagmedlem på banen. Stafetten varer i 24 timer for å symbolisere kampen kreftpasienter står i, og at det alltid bør være noen på banen for dem.

Bak hvert lag er det ofte en historie – et menneske som laget vil støtte, minnes eller feire at har blitt frisk. Det kan være en bestemor eller bror som er under behandling, en venn som overlevde eller en far som døde av kreft. Man kan også melde på et lag til støtte for alle kreftrammede.

Stafett for livet foregår fra klokken 12.00 lørdag 14. september til klokka 12.00 søndag 15. september på Midtsandtangen i Malvik.

Stafetten er ikke en konkurranse.

Livsglede

I dag bor Catharina på Heimdal sammen med hundene sine Ylva og Bella. Hun er ufør, men jobber som tilkallingsvakt i barnehage og som vekter. Hun har det bra, på tross av senskadene.

– Jeg har utrolig mange fantastiske folk rundt meg som jeg vet er uendelig glad i meg. Det gjør at kampen mot kreften virkelig føles verdt det, på tross av all smerten jeg har hatt. Jeg har det godt nå, sier Catharina, som gleder seg til Stafett for livet.

– Det snakkes for lite om kreft, om hvor hardt det rammer og om hvordan det snur opp ned på livet ditt. Det er for lite kunnskap rundt senskader og hvordan det å få kreft i mange tilfeller kommer til å prege resten av livet ditt, selv om du blir kreftfri, mener hun.

– Derfor er Stafett for livet viktig for meg. Jeg ønsker å bidra til å gi håp og til å spre informasjon om hva som skjer når du eller noen du er glad i rammes.

– Det jeg sitter igjen med etter å ha gjennomgått dette, er vissheten om hvor viktig det er å ha dem du er glad i rundt deg når noe traumatisk skjer. Alle takler en slik sykdom forskjellig, men det å kjenne på at noen er glad i deg, det er det viktigste av alt.

Finn mer informasjon om Stafett for livet her.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...