Nea Radio

Nea Radio

Oppsving for ulven i Skandinavia

Arkivfoto av ulv i Letjennareviret. Foto: viltkamera.nina.no

Den felles skandinaviske ulvebestanden er i vinter beregnet til å bestå av cirka 450 individer, og det er en økning på 70 individer fra forrige vinter. Etter flere år med nedgang er bestanden omtrent tilbake på samme nivå som i 2014.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Bestandstallene presenteres i den endelige statusrapporten fra vinterens ulveovervåking i Skandinavia, som Rovdata og Viltskadecenter har overlevert til Miljødirektoratet i Norge og Naturvårdsverket i Sverige.

Ulven overvåkes vinterstid med felles metoder i begge land fra 1. oktober til 31. mars.

Stabilt i Norge, øker i Sverige

Her til lands er det en målsetting å registrere alle ulver i felt, mens antallet i Sverige og Skandinavia som helhet beregnes ut fra hvor mange valpekull som er registrert.

I Norge, inklusive grenserevir, ble det i vinter registrert 103-106 ulver, som er uendret i forhold til forrige vinter. (Les mer i nyhetssak om den nasjonale rapporten fra i vinter: 103-106 ulver i Norge i vinter).

Når ulvene i grenserevir deles mellom landene, teller den norske delen av bestanden 80-81 ulver.

– Oppgangen i den skandinaviske bestanden har skjedd i Sverige, der det beregnede antall ulver, inklusive halvparten av ulvene i grenserevir, har økt fra 300 til 365 individer. Økningen er mest markant i de sørøstlige delene av Dalarna og Gävleborgs län, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Flere ulveflokker og valpekull

Overvåkingen følger med på ulvebestandens størrelse, utbredelse og utvikling hovedsakelig ved å kartlegge antall ulverevir med familiegrupper, revirmarkerende par og antall valpekull i registreringsperioden.

Det er i vinter påvist totalt 45 familiegrupper av ulv i Skandinavia, hvorav 34 i Sverige, seks i Norge og fem med tilhold på begge sider av riksgrensen. Det gir en oppgang på fem familiegrupper i Skandinavia siden i fjor.

– Når antall ulveflokker og par i grenserevir deles mellom landene ble det påvist i alt 36,5 familiegrupper og 19 revirmarkerende par i Sverige i vinter, mens Norge hadde totalt 8,5 familiegrupper og sju revirmarkerende par, forklarer Kindberg.

Det ble påvist 45 valpekull født i 2019, hvorav 34 kull i helsvenske revir, seks i helnorske revir og fem i revir på tvers av riksgrensen mellom Sverige og Norge.

– Det er en oppgang på sju kull fra i fjor. Når halvparten av kullene i grenserevir deles mellom landene, gir det 8,5 valpekull i Norge, og bestanden var over det nasjonale bestandsmålet på 4-6 valpekull, sier Kindberg.

39 døde ulver

Blant de 450 ulvene i Skandinavia i vinter er det også medregnet døde ulver i perioden. I ulvens reproduksjonssyklus fra 1. mai 2019 til 30. april 2020 ble det dokumentert totalt 58 døde ulver i Skandinavia. 39 av ulvene ble påvist døde i registreringsperioden fra 1. oktober til 31. mars, hvorav 26 i Sverige og 13 i Norge.

– Av de 13 døde ulvene i Norge ble ni felt under lisensjakt, to ble avlivet ved skadefelling, én ble påkjørt av bil og én hadde ukjent dødsårsak. I Sverige ble 18 skutt ved skadefelling (skyddsjakt), seks døde i trafikken, én ble avlivet på grunn av lam bakpart og én årsvalp ble drept av annet dyr, forklarer Petter Wabakken, prosjektleder hos Høgskolen i Innlandet.

Bedring på genetikkfronten

Den skandinaviske ulvebestanden lider av innavl, og nye immigranter og deres avkom anses derfor som viktige for bestanden. De kan tilføre friske gener og redusere graden av innavl.

I vinter var gjennomsnittlig innavlsnivå, den såkalte innavlskoeffsienten, redusert fra 0,25 til 0,24 for den skandinaviske ulvebestanden. Dette er en marginal reduksjon og innavlen betegnes fortsatt som svært høy.

– Viktigere er det med den radiomerkede finsk-russisk ulvehannen, som slo seg ned i et revirmarkerende par i Deisjøreviret i mars. Dog muligens akkurat for sent til at det er født valper allerede nå i vår, men det gjenstår å se, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.

Viktige nyetableringer

For første gang har også avkom av den finskrussiske Tivedentispa, som har fått flere kull i Örebros län siden 2013, etablert seg i revir med partner. Dette gjelder parene i grensereviret Boksjø og det helsvenske reviret Siggefora.

Ytterligere ett eller to Tivedenavkom har etablert seg i eget revir, men var ved overvåkingsperiodens slutt fortsatt uten partner.

– Parene i Boksjø og Siggefora har gått sammen gjennom hele parringstida, så her forventes at det er født valper i vår. I så fall tilføres stamtavlen til den skandinaviske ulvebestestanden sin andre stammor (Tivedentispa), og bestanden kan føres tilbake til seks ubeslektede individer; fire hanner og to tisper, forklarer Flagstad.-

Det ble også dokumentert tre andre finsk-russiske hannulver i Norrbottens län i oktober og november. En av disse ble avlivet ved skadefelling og de andre er ikke registrert etter november.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...