– Som å pisse i buksa for å holde varmen

Motstand: Ikke alle er like fornøyde med utbyggingen av de nye vindparkene i Trøndelag. Foto: Arkiv

Arne Roger Hansen i Miljøvernforbundet går sterkt ut mot vindparkene. – Argumentet om underskudd på fornybar energi i Midt-Norge er direkte usant. Dette handler kun om profitt.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Torsdag ble det kjent at TrønderEnergi Nett, sammen med München Stadtwerke, skal bygge fire nye landbaserte vindparker i Trøndelag. Kraftverkene skal alle ferdigstilles innen utgangen av 2021 og i følge TrønderEnergi skal kraften som produseres avhjelpe med et stort trøndersk kraftunderskudd innen fornybar energi. Nyheten ble mottatt med stor begeistring i kommunene hvor vindmøllene skal reises. Her vil utbyggingene føre til sårt tiltrengte inntekter i form av eiendomsskatt, utbedret infrastruktur og arbeidsplasser. Protestene har likevel ikke latt vente på seg, hverken fra reindrifta eller fra miljøorganisasjoner.

– Argumentet med kraftunderskudd blir stadig brukt og dette avviser jeg på det sterkeste, sier regionleder for Miljøvernforbundet Midt-Norge, Arne Roger Hansen.

Saken fortsetter under lydklippet

Foto: Privat

Overskudd

– I realiteten har Norge et stort overskudd på kraft fra fornybar energi og det er ikke slik at man er avskåret fra å bruke denne kraften i Midt-Norge, sier Hansen og hevder at Norge som helhet har et overskudd på mellom 15 og 20 TWh av grønn energi.

– Til sammen vil disse fire kraftverkene produsere rundt 1 TWh. Dette er helt ubetydelig, bortsett fra for kraftselskapene, mener han.

Pengemotiv

– Er det galt å tjene penger på kraft samtidig som man er med på å utvikle grønn teknologi?

– Nei, absolutt ikke. Men til hvilken pris? Vi har omlag 10 % uberørt natur igjen her i landet. I tillegg er rundt 70 % av alle elvene utbygget. Dette handler om at kraftindustrien og Norge skal tjene på å selge kraft ut av landet, mener han.

– Så lenge vi har nok kraft hjelper det ikke å lage mer kraft. Vi forbrukere får ikke billigere strøm av den grunn. Kraftselskapene selger kraft der det er mest penger å hente og staten Norge tjener penger på skatt av dette. Når det er underskudd her hjemme, importeres det billigst mulig kraft inn og denne hentes ofte fra kullkraftverk.

Polen bygger ned

I følge Hansen, stilles det mange spørsmål omkring særlig landbasert vindkraft rundt om i Europa.

– For eksempel har Polen begynt fjerningen av alle sine landbaserte anlegg og vil fra nå kun satse havbasert. Inngrepene i naturen blir rett og slett for omfattende. I tillegg kommer spørsmålet om hva som skjer med vindmøllene når de taes ned. Vi vet at bladene ikke kan gjenvinnes. De består av blant annet glassfiber og epoxy og dette blir vanligvis knust og brukt som fyllmasse. Hansen mener at man enda ikke kjenner virkningen av denne blandingen på sikt og at også produksjonen av vindmøller er problematisk.

– Når det gjelder selve produksjonen av en slik vindmølle, skaper den faktisk et høyere Co2-utslipp enn det som spares inn ved det turbinen klarer å produsere av fornybar kraft, hevder han og legger til at man i Danmark har avslørt at arbeidere på Siemens fabrikker har pådratt seg sykdommer som astma og allergi på grunn av stoffene som brukes i produksjonen.

– Vi kjenner rett og slett ikke til hvilke konsekvenser denne industrien vil få.

Større perspektiv

Arne Roger Hansen mener at vi i Norge for lengst har nådd målet om å være selvforsynte med fornybar kraft.

– Problemet er store land som India, Kina og USA. Vi vet at 1600 nye kullkraftverk fordelt på 43 land, er under planlegging og oppføring. Å rasere de siste rester av Norsk natur for å produsere 1 TWh fornybar kraft virker helt meningsløst. Det blir som å pisse i buksa for å holde varmen.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Store biler på skolen

Store biler på skolen

Tirsdag fikk elever ved Tydal barne- og ungdomsskole besøk av to lastebiler, for å lære hvordan man skal forholde seg til dem.

Dobbel kapasitet på løypekjøringa

Dobbel kapasitet på løypekjøringa

En samarbeidsavtale med Røros E-verk gjør at Røros tur- og løypeforening kan kjøre med to løypemaskiner.

Ny regjering

Ny regjering

Linda Hofstad Helleland og Bård Hoksrud måtte gå. Den nye regjeringa har 22 statsråder! Det har aldri vært flere.

Påskutt kongeørn i Meråker

Påskutt kongeørn i Meråker

Fylkesmannen i Trøndelag har anmeldt forsøk på ulovlig felling av kongeørn. Ei kongeørn som ble fanget i Meråker sist lørdag hadde hagl i kroppen.

Skal taksere skogsverdier

Skal taksere skogsverdier

1000 skogeiere i Malvik, Stjørdal og Meråker får tilbud om å taksere skogen sin. Målet er å finne ut hva som finnes av nyttbart skogsvirke i de tre kommunene.

Helleland ut av regjeringa?

Helleland ut av regjeringa?

Statsminister Erna Solberg har kalt inn til ekstraordinært statsråd på Slottet tirsdag klokka elleve. Da skal de nye statsrådene bli presentert for offentligheten. Ryktene forteller at Linda Hofstad Helleland forsvinner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...