Bitt i senga?

SENGEKAMERAT? Veggedyr trives der det er tilgang på mat, gjerne i senga di. Foto: Norsk Hussopp Forsikring

Veggedyr er blitt motstandsdyktige mot insektsgifter. Nå må skadedyrfirmaene bruke nye metoder for å ta knekken på blodsugerne.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Utbredelsen av veggedyr i Norge har økt voldsomt de siste ti åra. Samtidig er det blitt mye vanskeligere å behandle dem med insektmidler.

– Skadedyrbekjemperne merker at giften fungerer mye dårligere nå enn for 10 år siden. Alt tyder på at veggedyr har utviklet resistens mot insektsgifter, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

På 90-tallet ble veggedyr nesten utryddet i Vesten takket være effektive pesticider. Men den intensive giftbehandlingen skapte et nytt problem.

– De få individene som tålte giften og overlevde fikk formere seg. Det er disse som har spredd sine avkom i hele den vestlige verden. Veggedyr har i årevis vært konstant utsatt for gift og har derfor utviklet resistens, sier forsker Anders Aak ved Folkehelseinstituttet.

De veggedyrene som tåler gift kjennetegnes blant annet av tykkere hud og at kroppen er flinkere til å bryte ned kjemikaliene.

– Det eneste som skjer er at de blir litt syke og svakere. Men de overlever og legger egg, slik at bestanden går videre. Bruk av pesticider mot veggedyr er nå helt sjanseløst, sier Aak.

Må tenke nytt

På starten av 2000-tallet fantes det knapt veggedyr i Norge. Deretter har blodsugerne gjort sitt inntog, i stadig raskere takt. Det registreres nå over 3000 tilfeller i året, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Globalisering er hovedårsaken. Vi reiser til storbyer hvor det er veggedyr, og tar dem med i kofferten hjem til Norge. Samtidig sprer de seg også internt i Norge. Har du fått dem inn i en blokk, kan de spre seg fra leilighet til leilighet, sier Aak.

Resistensen har tvunget bekjemperne til å tenke nytt. De bruker nå hovedsakelig tre giftfrie metoder for å drepe dem: kuldebehandling, varmebehandling og tørkepulver. Eller sagt på en enklere måte: frysing, steking og uttørking.

– Metodene virker, men er mye mer arbeidskrevende, og derfor også dyrere enn god gammeldags giftbehandling. Det positive er at man slipper å sprøyte gift inn i folks soverom, sier Aak.

I store boligblokker med flere rammede leiligheter kan det være veldig krevende å bli kvitt insektene.

– Man må inspisere alle leilighetene og bekjempe problemet systematisk. Dessuten kreves det oppfølging i ettertid. Dersom bare én leilighet fortsatt har veggedyr, kan de spre det videre igjen til de andre. Ofte trengs det to-tre behandlinger før alle er utryddet, sier Aak.

Forsker Anders Aak ved Folkehelseinstituttet Foto: Rolf Magnus W. Sæther

Ser ut som myggstikk eller utslett

Veggedyr er små insekter som lever av blodet ditt. De trives der det er tilgang på mat, gjerne i senga di. Her gjemmer de seg i sømmer og folder i madrassen. Selve insektet er vanskelig å oppdage.

– Se etter ekskrementflekker fra insektene. De små svarte prikkene kan oppdages blant annet i sprekker på sengerammen og i sømmer på madrassen. Fysiske stikk og reaksjoner på kroppen ser gjerne ut som et myggstikk eller utslett, sier Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Veggedyr er rødbrune, 5-6 mm lange og 3 mm brede, omtrent på størrelse med en druestein.

Fem tips for å unngå veggedyr

Ikke legg kofferten oppå eller under hotellsenga. Sjekk også bager nøye hvis barna dine har vært på idrettsarrangement.
Vask alle klærne dine når du kommer hjem, helst på seksti grader.
Sjekk pc og mobilcover godt, særlig hvis du har for vane å lade disse opp på sengekanten. Veggedyr elsker nemlig varme og kan søke tilflukt i deksel/tastatur.
Sørg for å oppbevare bagasjen mest mulig lukket, og gjerne på ei hylle når du er på ferie.
Sjekk rundt senga og madrassen etter mørke ekskrementflekker. Dette kan du også gjøre hjemme hvis du har mistanke om at du har fått ubudne gjester. Finner du spor etter veggedyr, gi hotellet beskjed om problemet.

(Kilde: Norsk Hussopp Forsikring/Newswire)

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Best på gradert sykefravær

Best på gradert sykefravær

Målrettet samarbeid mellom NAV, arbeidsgivere og leger har ført Trøndelag på toppen i bruken av gradert sykemelding.

Lastebil i grøfta på fv 30

Lastebil i grøfta på fv 30

Kjørte av veien på Nesvollen

Stafett for livet

Stafett for livet

Kreftforeningen planlegger familiearrangementet ”Stafett for livet” på Midsandtangen, sommer 2019. Nå søker de etter frivillige.

Dette mister du lappen for

Dette mister du lappen for

Bilfører mistet førerkortet onsdag morgen for å ha kjørt med nediset frontrute.

EU-millioner til trønderske kommuner

EU-millioner til trønderske kommuner

Inderøy, Røyrvik, Selbu og Trondheim er fire av 34 norske kommuner som nå får til sammen 510.000 euro fra EU i den første tildelingen av WiFi4EU-midler.

Nytt miljøfyrtårn i Selbu

Nytt miljøfyrtårn i Selbu

Selbusjøen Hotell & Gjestegård fikk tirsdag det synlige beviset for at de nå har blitt sertifisert som Miljøfyrtårn.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...