Nea Radio

Nea Radio

Husk å stille klokka

KLOKKA: Næringsminister Iselin Nybø har ansvaret for Justervesenet og dermed også full kontroll på nøyaktig tid her i landet. Foto: Marte Garman

Noen ting er som før, og natt søndag 29. mars stiller vi klokka én time fram og går fra normaltid til sommertid.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 28.03.2020 kl 13:34

Når vi stiller klokka fram, blir natta en time kortere. Vi kan heldigvis glede oss over lysere kvelder framover, sier næringsminister Iselin Nybø. Hun har ansvar for Justervesenet, og dermed også full kontroll på nøyaktig tid her i landet.

Hva skjer i Europa?

Europakommisjonen la i 2018 frem forslag om å avvikle ordningen med å stille klokka frem og tilbake. Nå lurer mange på hva som er status for forslaget. Det er fortsatt uvisst. Rådet har ikke vedtatt forslaget som EU-kommisjonen har lagt fram, og som EU-parlamentet gikk inn for i fjor.

– Jeg vet at det er mange som mener mye om å stille klokka. Skulle forslaget bli vedtatt i EU, blir det opp til hvert EU-land å bestemme om de ønsker å bruke sommertid eller vintertid som sin normaltid. Da må også Norge ta stilling til hva vi ønsker å gjøre, sier næringsministeren.

Hva er huskeregelen for stillingen av klokka?

En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Altså en time frem om våren (mot sommeren) og en time tilbake om høsten (mot sommeren). Det betyr at vi får en time mindre til helgen.

Spørsmål og svar om sommertid og normaltid:

Hva skjer i EU? Forslaget er enda ikke vedtatt i EU. Europaparlamentet stemte over forslaget 26. mars hvor forslaget gikk igjennom, men det pågår også diskusjoner i Rådet. Når EU-landenes posisjon er klare starter såkalte 'trilogforhandlinger' med Europaparlamentet.

Hvem bestemmer over (den offisielle) tiden i Norge? Justervesenet

Hvem er tidsminister i Norge? Næringsminister Iselin Nybø har ansvar for Justervesenet.

Hvorfor stiller vi klokka? Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Sparer vi strøm ved å stille klokka? Nyere studier viser at vi i dag sparer omtrent ingenting.

Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid når sommertidsdirektivets oppheves? Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.

Hva er sommertid, vintertid og normaltid? Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for ”Coordinated Universal Time”, som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt kl 02.00.00 siste søndag i mars til kl 03.00.00 siste søndag i oktober.

Hvor lenge har Norge hatt sommertid? Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. Kilde: Snl.no

Hva er de gode huskereglene for hvilken vei klokka skal stilles? En god huskeregel kan være at på våren ser man fram til sommeren, og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren, og stiller klokken tilbake.

Hva gjør nabolandene våre? Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.

Hva er definisjonen av et sekund? Sekundet er definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfinnivåene av grunntilstanden til Cesium 133-atomet.

Hvem fant opp tiden? Rommet og tiden er uløselig sammenvevd i en firedimensjonal 'romtid' som oppstod da universet ble til ved det store smellet for ca. 13,8 milliarder år siden. Kilde: Snl.no

Hvem fant opp klokka? De første 'klokkene' ble ikke funnet opp, men var basert på systematisk observasjon av naturlige fenomener som viser tidens gang. Soluret er blant de tidligste astronomiske instrumentene. I et solur utnytter man jordens jevne rotasjon og skyggen fra en sentral stående viser til å lage en urskive som viser tidens gang. Solur fantes i det gamle Egypt og nevnes også flere steder i det gamle testamentet.

Finnes det en «urklokke» som alltid går riktig og hvor står den? Koordinert universaltid (UTC) er ikke basert på én supernøyaktig klokke, men baserer seg på et gjennomsnitt fra signaler fra ca. 500 atomur rundt om i verden. På Justervesenets tidslaboratorium står det 4 atomur som er med i denne ordningen.

Hva betyr UTC? UTC står for Universal Time Coordinated, eller koordinert universaltid, på norsk.

Hva er DST? Daylight Saving Time er den amerikanske betegnelsen for sommertid.

Hva er skuddsekund og hvor ofte får vi det? Behovet for skuddsekund kommer av at jorden roterer uregelmessig og gradvis saktere, mens de rundt 500 atomurene som bestemmer UTC går jevnt. De siste årene har et døgn i gjennomsnitt vært omtrent et tusendels sekund lengre enn nøyaktig 24 timer. Ordningen med skuddsekund startet i 1972 og det siste ble lagt til i overgangen mellom 2016 og 2017. Les mer her

(Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...