«Nærpolitireformen» som ble «Fjernpolitireform»

Fungerer ikke: Jens Ivar Tronshart (Ap) om politireformen. Foto: Nils Kåre Nesvold

Da regjeringen lanserte politireformen i 2015, var målet å «sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljø som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer».

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Reformen ble kalt «nærpolitireform», sikkert for å få folk til å tro at nå skulle vi få et bedre lokalpoliti. Det ble det bestemt at 1/3 av lensmannskontorene skulle legges ned, men at de gjenværende lensmannskontorene skulle få økt bemanning. Trodde vi.

Nå vet vi resultatet. Et karakteristisk trekk ved lensmannsetaten har vært kombinasjonen av offentlige og private gjøremål, men nå skal en rekke «sivile» oppgaver på lensmannskontorene sentraliseres: Pass-utstedelse, politiattester, behandling av våpensøknader, namsmannsfunksjonen, personal-og økonomiansvaret og tjenesteoppsett/vaktberedskap. Lensmannen skal heller ikke lenger være behjelpelig ved dødsfall, arv og skifte. Siden lensmannens tradisjonelle arbeidsoppgaver blir sentralisert, blir også selve lensmannsstillingen avviklet, en tittel kjent fra 1200-tallet.

Når lokal behandling av sivil-og forvaltningssaker forsvinner fra det lokale lensmannskontoret, vil publikum i stadig mindre grad ha behov for å oppsøke lokalt politi. En viktig og sentral møtearena mellom politiet og befolkningen vil derved forsvinne.

Med færre ansatte (les kontoransatte) må nødvendigvis politistasjonen få redusert åpningstid, hvis da ikke polititjenestefolk må stå i skranken, men det var vel ikke meningen?

Røros Arbeiderparti er redd for at det som i sin tid ble lansert som en nærpolitireform er i ferd med å bli en fjernpolitireform. Var dette egentlig Stortingets intensjon? Det er fremdeles mulig å sette på bremsene.

Jens Ivar Tronshart
Leder Røros Arbeiderparti

Nøkkelord

Siste nytt i Leserbrev Vis flere

Tydalsordføreren svarer

Tydalsordføreren svarer

Svar til Silje Karine Muotka på innlegg om beitekonflikten på Stugudal i Tydal.

- Statsministeren må ta grep!

- Statsministeren må ta grep!

- Etter en ny sommer med store tap av beitedyr til rovdyr fortviler bønder og lokalbefolkning i de rovdyrutsatte områdene. 169 ordførere har i felles opprop gitt klart utrykk for at rovviltforvaltningen må endres. Våre organisasjoner er enige og mener tida er inne for å innse at forvaltningen av de ...

– Høgre-folk bagatelliserer om politi

– Høgre-folk bagatelliserer om politi

Leserbrev fra Jenny Klinge, justispolitisk talskvinne i Senterpartiet.

– La helseekspressen leve videre

– La helseekspressen leve videre

Leserbrev fra Ann Elisabeth Hansvold, leder Holtålen Arbeiderparti.

- Må tørre å snakke om selvmord

- Må tørre å snakke om selvmord

- Alt er ikke greit i Trøndelag. Ungdommen sliter. Svært mange unge i dag opplever at de ikke har noen å snakke med om problemene sine, skriver Simon Hoel Fossen, leder for Sør-Trøndelag Røde Kors Ungdom i denne kronikken.

Etterlysning vedrørende utbygging av sykehjemmet på Øverhagaen

Etterlysning vedrørende utbygging av sykehjemmet på Øverhagaen

Ragnar Kokkvoll vil ha svar om utbygginga på Øverhagaen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...