- Beste siden røykeloven

MINDRE KONKURRANSE: Med én time fysisk aktivitet daglig i grunnskolen gis flere elever nå muligheten til å oppleve mestring i en mindre konkurransepreget setting, skriver styreleder i Norsk Friluftsliv, Erling Lae. Foto: Joe Urrutia

- Stortingets vedtak om å innføre én time daglig fysisk aktivitet i grunnskolen, er det viktigste folkehelsetiltaket i Norge siden røykeloven, skriver Erling Lae, styreleder i Norsk Friluftsliv i denne kronikken.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Stortingets vedtak vil bidra til å oppfylle Helsedirektoratets anbefalinger til minimumsaktivitet for barn og unge, som sier at de bør utøve minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag.

Når flertallet i tillegg understreker at friluftsliv skal ha en betydelig plass, betyr det at flere elever nå gis muligheten til å oppleve mestring i en mindre konkurransepreget setting.

Det vil også være i tråd med Stortingets intensjon for regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet.

Vi vet at de vanene barna etablerer tidlig i livet får konsekvenser for deres voksenatferd. Ifølge Folkehelseinstituttet oppfyller seksåringer flest anbefalingene for moderat og intensiv fysisk aktivitet daglig og ukentlig, men kun 50 prosent av 15-åringene gjør det samme. Det påpekes at skolen er den beste arenaen hvor fellesskapet kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller mellom barn og unge.

Når barn ikke lenger er aktive på fritiden, bortsett fra hvis det er organiserte treninger eller liknende, må myndighetene ta i bruk nye virkemidler.

Spørsmål om organisering

Frykten mot å innføre én time fysisk aktivitet i skolen hver dag, er at det blir nok en oppgave for skolen å løse uten at det medfører noen form for kompensasjon eller økning i timetallet.

Målet om én times fysisk aktivitet kan nås gjennom lokal tilpasning, for eksempel ved å ta noen minutter fra noen fag, og ved å kombinere fysisk aktivitet med læring i andre fag på timeplanen. Kroppsøving skal fortsatt være et selvstendig fag, og teller med i regnestykket om minst en time daglig fysisk aktivitet. Ved behov kan også en mindre utviding av skoledagen være en mulighet.

Eksempler fra Sogndal og Drammen viser at dette er mulig, og erfaringene er entydige: Dette funker!

Det er med fysisk aktivitet som med all undervisning i skolen: Det må være planlagt, tilrettelagt eller ledet av lærere med kompetanse. Mattelæreren skal fortsatt være mattelærer. Det må derfor tilbys et kompetanseløft for lærere som støtter denne reformen.

Vinn-vinn situasjon

Det er ikke vanskelig å slutte seg til en bekymring om at det stadig introduseres nye mål i skolen, og at elever og læreres hverdag i økende grad oppleves som stressende. At intensjonen om mer fysisk aktivitet i skolen bør ses i sammenheng med revideringen av læreplanene som nå er i gang, er absolutt betimelig.

Imidlertid er det viktig å skille mellom ulike mål. Hvis det er slik at mer fysisk aktivitet organisert på rett måte fører til større læringsutbytte, vil det innebære en vinn-vinn situasjon for både lærere, elever og samfunnsøkonomien.

Utjevne forskjeller

Tall fra SSB viser at aktivitetsnivået i befolkningen går ned, og over halvparten av nordmenn sliter med overvekt. Statistikken viser trenden til polarisering i samfunnet: De aktive har blitt enda mer aktive, mens en stadig større gruppe er blitt mer inaktive.

Derfor er det flott at Stortinget ser at en av skolens samfunnsoppdrag er å bidra til å utjevne sosiale og kulturelle forskjeller – også når det gjelder barn og unges helse.

«Jeg gjør og jeg forstår»

Økt fysisk aktivitet innebærer større muligheter for variasjon i undervisningen, både i metode og arena. Ved å variere undervisningsmetoder og å ta i bruk kombinasjonen av ute- og inneklasserommet, får elevene flere og ulike erfaringer med lærestoffet.

Dermed får de også større forståelse av sammenheng mellom teori og praksis. Dette gjør det mulig for flere å oppleve mestring, og gir bedre læring for alle. Det gir også mer fysisk aktivitet og styrker sosiale relasjoner i klassen. Forskning fra inn- og utland viser dessuten at læringsutbyttet er betydelig større for barn med lærevansker, om man kombinerer læring med fysisk aktivitet.

Enormt sparepotensiale

En av tre voksne står i dag utenfor arbeidslivet i Norge. Vista Analyse har beregnet at de samfunnsmessige besparelsene ved å få en mer aktiv befolkning beregnet til 80 milliarder kroner pr. år, mens uten nye folkehelsetiltak vil helseutgiftene øke med 40 mrd. kroner i året.

Det er nå opp til regjeringen å utarbeide en reform i skolehverdagen som vil gi økt læringsutbytte, en sunnere livsstil og mindre sykelighet blant voksne på lang sikt.

Et samlet friluftsliv står nå klare til å bidra. Vi ser fram til et godt samarbeid med både regjeringen og lærerne om den viktige jobben vi har foran oss.

Nøkkelord

Siste nytt i Leserbrev Vis flere

Tydalsordføreren svarer

Tydalsordføreren svarer

Svar til Silje Karine Muotka på innlegg om beitekonflikten på Stugudal i Tydal.

- Statsministeren må ta grep!

- Statsministeren må ta grep!

- Etter en ny sommer med store tap av beitedyr til rovdyr fortviler bønder og lokalbefolkning i de rovdyrutsatte områdene. 169 ordførere har i felles opprop gitt klart utrykk for at rovviltforvaltningen må endres. Våre organisasjoner er enige og mener tida er inne for å innse at forvaltningen av de ...

– Høgre-folk bagatelliserer om politi

– Høgre-folk bagatelliserer om politi

Leserbrev fra Jenny Klinge, justispolitisk talskvinne i Senterpartiet.

– La helseekspressen leve videre

– La helseekspressen leve videre

Leserbrev fra Ann Elisabeth Hansvold, leder Holtålen Arbeiderparti.

- Må tørre å snakke om selvmord

- Må tørre å snakke om selvmord

- Alt er ikke greit i Trøndelag. Ungdommen sliter. Svært mange unge i dag opplever at de ikke har noen å snakke med om problemene sine, skriver Simon Hoel Fossen, leder for Sør-Trøndelag Røde Kors Ungdom i denne kronikken.

Etterlysning vedrørende utbygging av sykehjemmet på Øverhagaen

Etterlysning vedrørende utbygging av sykehjemmet på Øverhagaen

Ragnar Kokkvoll vil ha svar om utbygginga på Øverhagaen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...