Å leve med kreft

KREFTDAGEN: Per Fugelli og hans åpenhet om kreftdiagnosene og døden har betydd mye for Kreftforeningens arbeid. Her møttes Kreftforeningen generalsekretær Anne Lise Ryel og Fugelli på Litteraturhuset i Oslo, i forbindelse med et møte om døden i 2013. Foto: Thomas Barstad Eckhoff.

Stadig flere overlever og lever lenger med kreft. - I dag benytter vi Verdens kreftdag for å hylle alle fremskrittene, skriver generalsekretær Anne Lise Ryel og distriktssjef Eva Faanes i Kreftforeningen i denne kronikken.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

I løpet av dette året vil over 14 millioner mennesker i verden få en kreftdiagnose. Over 8 millioner vil dø som følge av sykdommen.

Sannheten er allikevel at flere og flere blir friske eller lever lenger med kreftsykdommen – takket være forskningsgjennombrudd og bedre behandling. For noen er en forlengelse av livet snakk om måneder. For andre kan sykdommen bremses eller pauses med år.

I dag er over 260.000 nordmenn kreftoverlevere. Det vil si at de lever med eller har blitt friske fra kreft. I Midt-Norge lever det over 700.000 som har eller har hatt en kreftdiagnose. 4. februar markeres Verdens kreftdag og vi ønsker å rette oppmerksomheten mot at pasienter som lever lenge også skal leve godt.

For samfunnsdebattant og sosialmedisiner Per Fugelli ble det å leve godt en misjon. Effektiv behandling gjorde at han kunne leve åtte år med kreft. Mediene skrev at Fugelli døde i åtte år, men selv beskrev han det som å leve mens han døde. Døden skulle ikke være hovedingrediens i livet.

Dette ble sterkt dokumentert da filmskaper Erik Poppe fulgte Fugelli og kona Charlotte det siste halvannet året før han gikk bort september i fjor. I forbindelse med Verdens kreftdag samarbeider vi med kinoene og vil være til stede på visninger av «Per Fugelli – siste resept» flere steder i landet.

Vi ønsker å peke på at å leve lenger med kreft også skaper nye utfordringer, både for befolkningen og enkeltmennesket. Å ikke bli frisk gjør livet både sårt og dyrebart. De små tingene betyr mer, samtidig som mange vil leve stort. Vi vet alle at vi skal dø, men å kjenne at livet ebber ut – sakte, slik som Fugelli gjorde, kan føre til at livslysten i perioder dør. I de stundene trengte Fugelli familien som mest.
For bak enhver kreftsyk står pårørende. Ofte iført rustning. Men på innsiden sjonglerer de fortvilelse, håp og frykt. Frykt for å gå glipp av minner, frykt for å miste motet og frykt for å miste mennesket som gir mening til livet.

Økt kreftoverlevelse krever også mer av samfunnet, myndighetene og sykehusene. I 2030 er det ventet at 40 prosent flere nordmenn vil få kreft. Da må vi ha kapasitet til å fange opp, ta imot, ivareta og følge opp alle – både pasienter og pårørende. Å leve godt med kreft krever at behandlingen er effektiv, treffsikker og gir færrest mulige bivirkninger og senskader.
I dag benytter vi Verdens kreftdag til å hylle alle fremskrittene. I fjor tildelte Kreftforeningen 230 millioner kroner til forskning. Det gir håp for pasienter og pårørende verden over. Å være uhelbredelig syk eller å stå en kreftsyk nær, er en universell følelse. Redsel og sorg kjenner ingen landegrenser. Det gjør heller ikke forskningsgjennombrudd og håp. Fremskrittene har alle glede av, heldigvis.

Av generalsekretær Anne Lise Ryel og distriktssjef Eva Faanes i Kreftforeningen.

Nøkkelord

Siste nytt i Leserbrev Vis flere

Vil ha bilfritt sentrum

Vil ha bilfritt sentrum

MDG Røros ønsker helårs bilfritt sentrum med kjøreforbud for vanlig trafikk i området Kjerkgata/Bergmannsgata.

For sent for sex?

For sent for sex?

Tørre slimhinner, frynsete selvbilde, manglende lyst. To av tre opplever utfordringer i seksuallivet etter brystkreftbehandling. Temaet er vanskelig å snakke om. Derfor løfter Rosa sløyfe på dyna.

Normaltid som det normale

Normaltid som det normale

Leserbrev fra Stortingsrepresentant Jenny Klinge om stilling av klokka fram og tilbake.

– Det skal være (arbeids) plass for alle!

– Det skal være (arbeids) plass for alle!

Leserbrev fra daglig leder ved Optimus, Wiktor Hagan.

Tydalsordføreren svarer

Tydalsordføreren svarer

Svar til Silje Karine Muotka på innlegg om beitekonflikten på Stugudal i Tydal.

- Statsministeren må ta grep!

- Statsministeren må ta grep!

- Etter en ny sommer med store tap av beitedyr til rovdyr fortviler bønder og lokalbefolkning i de rovdyrutsatte områdene. 169 ordførere har i felles opprop gitt klart utrykk for at rovviltforvaltningen må endres. Våre organisasjoner er enige og mener tida er inne for å innse at forvaltningen av de ...

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...