Nea Radio

Nea Radio

I Trøndelag blir ni av ti metallemballasjer kildesortert

TUBETEKNIKK: Rune Myrmel i Norsk Metallemballasje viser hvordan du kan bruke en kniv for å få ut de siste produktrestene fra en aluminiumstube. Foto: Beathe Schieldrop/Grønt Punkt Norge

Hittil i år har vi levert inn seks prosent mer metallemballasje enn på samme tid i fjor. I Trøndelag leveres 90 prosent av metallemballasjen til kildesortering, viser ferske tall.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Gjennomsnittspersonen i Trøndelag oppgir at han eller hun leverer 90 prosent av metallemballasjen sin til gjenvinning, ifølge en ny måling Kantar har gjennomført for Grønt Punkt Norge. Det er litt over landssnittet.

– Vi ser at de fleste er flinke til dette nå, etter mange år med fokus på viktigheten av resirkulering og materialgjenvinning. Jevnt over har det nok blitt en konsensus i befolkningen om at råvarer bør brukes flere ganger, sier Rune Myrmel, daglig leder for Norsk Metallgjenvinning.

Klem ut kaviarrester med kniv

Den innsamlede metallemballasjen ender på Onsøy utenfor Fredrikstad. Her blir den sortert for gjenvinning av metall og glass. Så langt i 2019 har det kommet inn seks prosent mer metallemballasje ved dette anlegget sammenlignet med samme tid i fjor.

– Det er svært bra, men jeg tror de fleste husholdninger likevel har litt å gå på. For eksempel er det nok mange som kaster kaviartuben i restavfallet fordi de ikke får ut alt pålegget. En tube blir tom nok om du klemmer ut restene over kanten på benkeplata eller med en kniv, og da har du i tillegg redusert mengden mat du kaster, tipser metallsjefen. Han legger til at du også må huske å ta av plastkorken før tuben sorteres som metallemballasje.

Stor miljøeffekt

Myrmel har et særlig stort ønske om at mer av aluminiumsemballasjen som sendes ut på markedet kommer tilbake igjen. Å smelte om aluminium krever nemlig bare fem prosent av energien som brukes på å fremstille jomfruelig aluminium.

– Foruten tuber med kaviar og smelteost finner du aluminium i trau fra fiske- og kyllingprodukter, i bokser fra leverpostei og makrell i tomat, i skåler fra formkaker, i begeret som hunde- og kattemat kommer i, så vel som i grillfolie, ofte kalt sølvpapir, sier Myrmel.

Selv om skåler og trau ofte har fastbrente matrester på seg etter en tur i stekeovnen, er det som regel en smal sak å få emballasjen ren nok til å kunne resirkuleres.

– Ha litt oppvaskvann i stekeformen, eller la den stå i potetvannet. Da løsner matrestene såpass at du lett får fjernet dem med oppvaskkosten, sier Myrmel.

Godt voksne villaeiere er flinkest

Ifølge Kantar-undersøkelsen leverer eldre inn en høyere andel av metallemballasjen sin enn hva yngre gjør. Personer som bor i rekkehus og villa leverer inn en større andel enn de som bor i blokk eller leilighet. Utdanning og inntekt har derimot lite å si for andelen som kildesorteres, viser statistikken.

Det er bedriftene som produserer, importerer eller pakker produktene sine i metallemballasje som betaler for gjenvinning av emballasjen. Dette gjør de gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge.

(Pressenytt)

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...