Nea Radio

Nea Radio

Høysesong for viltpåkjørsler

Illustrasjonsfoto Foto: Ola Dragmyrhaug

Nesten 8 600 rådyr, elg, hjort og villrein ble påkjørt av bil eller tog i jaktåret 2019/20. Vet du hva du skal gjøre dersom uhellet rammer deg?

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Norges jeger og fiskerforbund skriver i en pressemelding at det skjer i gjennomsnitt 24 viltpåkjørsler hver eneste dag​​ i året og viser til en statistikk fra SSB.

Flest viltpåkjørsler var det i perioden oktober til desember, mens det var færrest påkjørsler på sommeren.​

Å ikke melde fra om påkjørsler av dyr er brudd på både vegtrafikkloven og lov om dyrevelferd. Lovene pålegger deg å hjelpe dyr som åpenbart er skadet eller hjelpeløst. ​​

Ta varselskiltene på alvor

​Det er viktig å tilpasse farten etter forholdene. Der det er satt opp varselskilt er det kjente dyretråkk, og en reell fare for vilt på strekningen. Å holde fartsgrensen kan faktisk være for høy fart på slike strekninger, skriver NAF på sin nettside. Treffer du dyret med bare 10 kilometer lavere fart, kan det redde liv.​

Dette gjør du ved viltulykke

- ​Ta på deg markeringsvest og sikre ulykkesstedet med nødblink og varseltrekant.

- Skaff oversikt over eventuelle skadede personer, og gi førstehjelp. Kontakt 113 dersom akutt hjelp er nødvendig.

- Ring politiet på 02800 og meld fra om påkjørselen. Kommunen kan også varsles.

- Merk påkjørselssted – dette for å kunne spore skadede dyr senere.​​

- Rin​g politiet og merk​ åstedet

Noe av det første du må gjøre er å ringe politiet på 02800. Da blir du satt videre til kommunens ettersøkingsmannskap. Det skal du gjøre hvis dyret er dødt eller skadet, men også dersom du er usikker på om du traff noe.​ Viltnem​​ndene får ofte diffuse meldinger om hvor dyr blir påkjørt. Dermed er det ofte vanskelig å finne de påkjørte dyra.

Det gjelder særlig når dyr har fått skader, men stikker fra skadestedet og blir liggende et annet sted og lide. Har du ikke anledning til å vente på åstedet til ettersøksmannskapet dukker opp, er det viktig at du merker en busk på stedet med en plastpose eller et gult bånd. ​

Ettersøksjegeren er viktig

Det er viktig at vi har gode systemer og mannskaper for å håndtere påkjørsler og hindre unødig lidelse for dyrene.

I Norge er det over 10 000 godkjente ettersøksekvipasjer som stiller opp for å gjenfinne skadet vilt 365 dager i året, uansett årsak. Det legges ned mye trening og arbeid for å holde ferdighetene ved like. ​

Fører og hund må være godt trent, samkjørt og godkjent etter krav fra Miljødirektoratet. Alle jegere og jaktlag skal ha tilgang til godkjent ettersøkshund når de jakter på elg, hjort og rådyr. Det er derfor vanlig at ettersøket gjennomføres av en jeger, og at hunden er en tradisjonell jakthund.​

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...