Nea Radio

Nea Radio

En god nabo kan skremme vekk innbruddstyver

Tenk sikkerhet: Allier deg med naboen før du drar på ferie. Foto: Tryg Forsikring

Vil du være en god nabo i sommerferien kan du se til naboens bolig, så unngår de å møte et robbet hus når de kommer hjem fra ferie, skriver Tryg forsikring i en pressemelding.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

– Sommeren er høytid for innbruddstyver, og hvert år får vi inn en rekke saker hvor familien kommer hjem og oppdager at huset er robbet for verdigjenstander. Tyvene skyr ingen midler, og knuser likegodt et vindu for å komme seg inn. Mange er litt naive og tenker at det holder å låse døra når man drar på ferie, men innbruddstyver i dag er både velorganiserte, effektive og benytter seg av sofistikerte metoder, sier Torbjørn Brandeggen, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring.

Stjeler for hundrevis av millioner

Siden 2012 har det vært nedgang, men i fjor økte tallet på erstatninger etter forsikringsmeldte innbrudd og tyverier igjen. For 2019 utgjorde erstatningene i overkant av 400 millioner kroner, en økning på seks prosent fra året før.

Brandeggen anslår at det også i år vil bli frastjålet verdier for mange millioner kroner fra norske hjem i sommerferien. Noen ganger er innbruddene rene tyveriraid, hvor organiserte kriminelle slår til i et konsentrert boligområde for en kort periode.

– Nå som grensene er delvis åpnet igjen etter korona-nedstengningen er det grunn til å tro at mye av tyvegodset igjen vil finne veien til utlandet, slik vi har sett mange eksempler på tidligere år. Profesjonelle kriminelle kan tømme et hus i løpet av få timer midt på natten når de kommer med en tom varebil. Vi har eksempler på at både kjøleskap, fryser, oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel stjeles, i tillegg til andre verdigjenstander. Vi har også saker hvor hagemøbler, redskaper, robotgressklipper, verktøy og vannsprederen har blir stjålet, sier han.

Huskeliste for sommerferien:

En boligalarm er den beste forsikringen mot innbrudd, viser statistikken.

Ta bilder av verdigjenstandene dine. Lagre på mobil eller i skyen.

Fjern smykker og verdisaker fra soverommet og badet.

Lås vinduer og dører og la ikke verdifulle gjenstander ligge synlig fremme.

Ikke la en stige ligge tilgjengelig ved huset. Fjern den eller lås den fast.

Stopp post, reklameutsendelser og aviser. En full postkasse er en invitasjon til tyver.

Ikke la søppelkassen stå tom. La gjerne naboer eller venner fylle på etter hvert.

Avtal med naboer og venner til å passe på og se til huset mens dere er borte.

Få noen til å klippe gresset og vanne plen og blomster mens dere er borte.

Husk litt belysning. Har du mulighet, varier belysningen.

Ha lås på ytterdører og utsatte vinduer som er godkjent av forsikringsselskapene.

Ha litt varme på slik at huset holder en lugn temperatur.

Steng hovedkranen for å unngå lekkasje dersom et rør skulle sprekke.

Sjekk at komfyr, oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel og andre elektriske artikler er slått av før du reiser.

Sikre trampoliner og hagemøbler i tilfelle det blir sterke vindkast mens du er bortreist.

Sjekk at avløp og rister er rensket for blader, gress og kvister i tilfelle det blir styrtregn.

Sjekk at takrennene er rensket og uten lekkasjepunkter.

Trekk ut alt du kan av elektriske støpsler i tilfelle lynnedslag.

Vask kjøkkenbenken, spisebordet og alt der det kan være flekker av saft eller noe søtt. Det hjelper mot maur eller andre kryp.

Slår til om natten og i helgene

Det er ikke umulig å sikre seg mot innbrudd mens man er på ferie, men helst krever det at man har boligalarm eller at noen ser til boligen. Det kan være familie, naboer eller venner. Det gjelder å få innbruddstyvene til å tro at noen er hjemme.

– Grove innbrudd er sjeldent spontane, ofte har kriminelle utpekt en bolig de antar er ubebodd og uten alarm. Er familien på ferie, og ingen ser innom huset på noen dager vet tyvene at de trolig kan raide boligen i ro og mak. De kan gjerne spane på flere hus i samme strøk og merke seg de som ser tomme ut. Når de så slår til skjer det fort. Det kan gjerne være om natten eller i helgene, men vi har tilfeller midt på lyse dagen, sier Brandeggen.

En god nabo kan skremme tyvene

I Norge er i underkant av en halv million boliger utstyrt med boligalarm, noe som utgjør vel 25 prosent av antall eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Det betyr at de fleste boliger ikke er tilknyttet noen tyverialarm.

– Har du ikke boligalarm bør du la det se ut som huset er bebodd når dere er på ferie. La noe lys stå på. Be noen om å klippe gresset, tømme postkassen og kaste søppel i søppelkassen. Lån gjerne bort parkeringsplassen foran huset, og sørg for litt trafikk til boligen. Du kan være rimelig sikker på at tyveribander merker seg at huset virker bebodd. Det gjelder altså å «lure» tyvene til å tro at dere ikke er på ferie, sier Brandeggen som oppfordrer spesielt naboer til å følge litt ekstra med i sommerferien.

– Er du hjemme så vær en god nabo og følg litt med i nabolaget. Ser du ukjente luske omkring eller sitter i biler som kjører ofte og sakte forbi bør du være på vakt. Tips politiet dersom du har mistanke om at kriminelle spaner i nabolaget, på jakt etter tomme boliger. I realiteten kan en god nabo skremme innbruddstyver vekk, understreker han.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...