Nea Radio

Nea Radio

Tidlig slått skal gjøre kua mer klimavennlig

Lavere klimautslipp fra kyr? Foto: Newswire

Kyr slipper ut store mengder av klimagassen metan når de raper og puster. Utslippet kan reduseres med opptil 20 prosent hvis bonden slår graset tidligere.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

– Mange bønder venter for lenge med å slå gresset som skal bli til dyrefôr. Dermed bidrar de til å øke klimautslippene fra landbruket, sier professor Odd Magne Harstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Å slå gresset like etter skyting er optimalt for å lage mest mulig næringsrikt grovfôr til kua, og for å redusere klimautslippene, viser både internasjonale studier og norske forsøk.

– Tidlig høstetid på fôr kan redusere metangassutslippet fra kua med opp til 20 prosent sammenlignet med fôr som høstes senere på sommeren. Det skyldes at gress som høstes tidlig inneholder mindre fiber enn sent høstet gress, sier Harstad.

Mesteparten av kuas energiinntak kommer fra fiber i gress. Når fiberet havner i kuas vom, dannes metan, en av de verste klimagassene. Metanen slippes ut i atmosfæren når kua puster ut, raper eller promper.

– Selv om mange bønder slår på riktig tid, er det også ganske mange som velger å vente. Det vil være en stor klimagevinst i å få disse til å høste tidligere, sier Harstad.

Lønnsomt for bonden

Å høste gresset på et tidlig utviklingsstadium kan også bety god økonomi for bonden fordi fôret blir mer næringsrikt, med mer protein og sukker, samtidig som kua klarer å utnytte mer av fiberet.

– Kua produserer mer melk med per kilo fôr, noe som er mer lønnsomt og mer miljøvennlig, sier Kim Viggo Weiby, spesialrådgiver for klima og bærekraft i Tine.

Været ødelegger

Selv om bonden ønsker å høste rundt den tiden gresset viser tegn på skyting, kan været sette en effektiv stopper for slåtten.

– Ofte må vi vente dager og uker på grunn av regn. Bløtt fôr gir fare for innblanding av jord og er dessuten vanskeligere å håndtere på vinteren fordi det fryser til is. Men vi ønsker å slå rundt skyting dersom det lar seg gjøre, sier melkebonde Erling Endsjø på Ski i Akershus.

Tidlig slått gir mindre mengder grovfôr enn sen slått. Det betyr at mange bønder må høste en ekstra gang senere på sommeren, noe som gir mer kjøring og mer bruk av kunstgjødsel.

– Likevel viser undersøkelsene at klimautslippene er lavere ved tidlig slått, sier Weiby.

Jakter klimaløsninger

Klimasmart Landbruk er et felles prosjekt som et samlet landbruk står bak. For å identifisere ulike grep som kan redusere klimaavtrykket i norsk matproduksjon har prosjektet en jakt på 100 klimaløsninger for landbruket. Tidlig høstetid er én av dem.

– Vi tror at mange av klimaløsningene i landbruket finnes der ute allerede. At nytenkende norske bønder, forskere og gründere allerede har metoder som kan tas i bruk av flere. Derfor har vi satt i gang en landsomfattende jakt fram til oktober, sier prosjektleder Tony Barman i Klimasmart Landbruk.

Landbruket utgjør cirka åtte prosent av klimagassutslippene i Norge. Siden 1990 er klimagassutslippene fra norsk landbruk kuttet med oppunder fem prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...