Storørreten sliter

En stor andel av storørretbestandene her i landet har hatt en negativ utvikling siden den forrige gjennomgangen i 1996. Nå må det iverksettes tiltak for å redde de unike storørretbestandene.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Norsk institutt for naturforskning (NINA) skriver i en pressemelding at den omfattende gjennomgangen som nå er gjort viser at den negative utviklingen har fortsatt for mange storørretbestander.

Den forrige store gjennomgangen var på midten av 1990-tallet. 16 kjente storørretlokaliteter er undersøkt, og vurderingen er at storørretbestandene i kun to av de 16 (12 prosent) innsjøene har økt i løpet av de siste tjue årene. I 7 av 16 innsjøer (44 prosent) vurderes bestandsutviklingen til storørretbestandene å være stabil.

Dette betyr i realiteten at mange av disse fortsatt kan være negativt påvirket av de samme faktorene som ble identifisert i 1996. I nær halvparten av de undersøkte innsjøene (44 prosent) vurderes bestandsutviklingen å ha vært negativ siste 20 år.

Storørret i Norge representerer unike økologiske og kulturelle verdier. Forekomsten av de ulike livskraftige bestandene av storørret har gjennom hundrevis av år hatt stor betydning for lokalbefolkning, fiskerettshavere og tilreisende sportsfiskere.

Storørretens livshistorie har klare paralleller til den vi finner hos laks og sjøørret, men hos storørreten er innsjøen «havet» og den vandrer opp eller ned i tilløps- og utløpselver for å gyte.

Ny definisjon av storørret

– Forekomst av storørret er først og fremst et resultat av ørretens unike evne til å tilpasse seg miljøet den lever i. Samspillet mellom tilgangen på byttefisk og det fysiske miljøet har vært viktig for utviklingen, og for den genetiske tilpasningen, til de ulike stammene.

Ut fra dagens kunnskap kan det se ut som storørret inkluderer alt fra genetisk distinkte stammer til at en varierende andel vanlig ørret innen en bestand blir fiskespisere og derved storvokste, sier forskningssjef Jon Museth som har ledet arbeidet med storørretrapporten .

– I og med at storørret ikke representerer en egen taksonomisk enhet, og at variasjonen i livshistorie mellom dem er stor, har arbeidsutvalget foreslått en todelt økologisk funksjonell definisjon av storørret (A og B). Arbeidsutvalget understreker i rapporten at de ulike bestandene vil ha livshistorier som varierer på hele skalaen fra typiske type A bestander til typiske type B bestander.

Forslag til ny definisjon: En storørretbestand er naturlig reproduserende med regulær forekomst av fiskespisende individer, og hvor overgangen til fiskediett gir A) vekstomslag eller B) utholdende vekst.

Arbeidsutvalget understreker at det er viktig å bevare den naturlige variasjonen i livshistorie innen og mellom ulike bestander av storørret. I type A og B bestander vil storvokste individer hovedsakelig være resultat av henholdsvis høy individuell vekstrate og høy alder.

Denne kunnskapen bør resultere i ulik forvaltning og fiskeregler. I tillegg til denne økologiske definisjonen vil det være viktig å undersøke om storørret i et vassdrag kan defineres genetisk, og derved bør forvaltes som egne enheter. Der vi ikke kjenner lokal genetisk struktur for storørreten anbefaler arbeidsutvalget at forvaltningen ut fra et føre-var prinsipp behandler storørret som egne forvaltningsenheter.

De ulike storørretbestandene

Storørretens komplekse livshistorie og ulike krav til miljøet gjør at den er en god indikator på hvor godt vi forvalter miljøet i innsjøer og elver, og ikke minst muligheten for å vandre mellom innsjø og elv.

– Derfor er resultatet av gjennomgangen arbeidsutvalget har gjort svært alvorlig, understreker Jon Museth.

Gjennomgangen som vi har gjort viser at den negative utviklingen i mange storørretbestander har fortsatt etter den forrige gjennomgangen som ble gjort på midten av 1990-tallet.

Vi har gått gjennom 16 kjente storørretlokaliteter. Vi vurderer at storørretbestandene i kun to av 16 (12 %) innsjøer har økt i løpet av de siste tjue årene.

I sju av 16 innsjøer (44 %) vurderes bestandsutviklingen til storørretbestandene å være stabil.

Dette betyr i realiteten at mange av disse fortsatt kan være negativt påvirket av de samme faktorene som ble identifisert i 1996. I sju av 16 næringslokaliteter (44 %) vurderes bestandsutviklingen å ha vært negativ siste 20 år.

– Det er viktig å presisere at gjennomgangen av storørretbestandene i denne rapporten ikke er en fullstendig liste over storørretbestander i Norge, sier Museth. Samtidig understreker han også at kunnskapen om mange av storørretbestandene er svært liten og har gjort gjennomgangen og vurderingene krevende.

Vassdragsregulering, enten i næringslokaliteten eller i viktige gyteelver, vurderes å være den viktigste negative påvirkningsfaktoren i 11 av 16 (69 prosent) lokaliteter, mens beskatning vurderes å være en av de to viktigste påvirkningsfaktorene i nesten samtlige lokaliteter

I tillegg er fysiske inngrep i gyteelver i forbindelse med bl.a. masseuttak og flomsikring vurdert som negative påvirkningsfaktorer i mange gyteelver.

Overgjødsling og derav dårlig vannkvalitet vurderes som en viktig negativ påvirkningsfaktor i kun en (6 prosent) av lokalitetene , noe som viser at arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Norge har gitt resultater.

Nødvendige tiltak

Bestandssituasjonen for flere storørretlokaliteter er uavklart, og en stor andel av bestandene er vurdert å ha hatt en negativ bestandsutvikling siden den forrige grundige gjennomgangen i 1996. Arbeidsutvalget foreslår derfor å prioritere følgende tiltak:

1) Sikre en miljøbasert vannføring i regulerte elver som i størst mulig grad er tilpasset storørretens ulike krav gjennom livet,

2) Gjennomføre habitatforbedrende tiltak i gyteelver som er påvirket av vannføringsendringer og fysiske inngrep,

3) Forbedre vandringsløsninger og gjennomføre avbøtende tiltak ved små og store menneskeskapte vandringshindre og

4) Sørge for en bærekraftig regulering av fiske.

– Storørreten jakter annen fisk og er derfor svært aktiv. Dette gjør den spesielt sårbar for overbeskatning og det er viktig å minne om at dagens fangstredskaper er langt mer effektive enn de var for 100 år siden. Gjennomgangen av fiskeregler viser at mange storørretbestander ikke har et tilstrekkelig vern. Innføring av fangstbegrensninger og strengere fiskeregler er trolig helt nødvendig for å sikre et tilstrekkelig antall gytefisk i mange storørretbestander, sier Museth.

Basert på gjennomgangen av de ulike storørretbestandene konkluderes det i rapporten med at det er behov for økt kunnskap om:

1) Genetisk struktur og forvaltningsenheter i vassdrag med storørret

2) Konsekvenser av dagens kultiveringsvirksomhet og utredninger av alternative avbøtende tiltak og/eller kultiveringsstrategier

3) Bestandsstørrelser hos storørret og betydningen av fangstdødelighet

4) Flaskehalser for naturlig rekruttering og framvekst av storørret i ulike systeme

- Gjennomgangen av kultiveringsvirksomheten viser at her er det en stor jobb å gjøre. Dagens praksis med fiskeutsettinger i mange storørretlokaliteter hadde aldri blir godkjent for laks, forteller Museth.

Arbeidsutvalget mener det er avgjørende at rapporten ikke resulterer i en langvarig diskusjon om definisjonen av storørret.

– En slik diskusjon kan ha en akademisk interesse, men nå må storørreten først og fremst prioriteres gjennom nødvendig kunnskapsinnhenting og praktiske tiltak, ikke prat, avslutter Museth

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Storerikvollen ble påskevinneren

Storerikvollen ble påskevinneren

God påske for Trondhjems Turistforening. Sylan hadde størst økning, og Storerikvollen er den desiderte påskevinneren. I Trollheimen hadde Trollheimshytta det beste besøket.

Dagsrapport fra Røde Kors

Dagsrapport fra Røde Kors

Skadefri dag 1. påskedag, tre oppdrag påskeaften.

Isbading i Svenndalen

Isbading i Svenndalen

Tradisjon tro inviterte hytteforeningen rundt Svenndalstjenna på Selbustrand til isbading langfredag.

Skal ha «løkkollekt» på Plattingen

Skal ha «løkkollekt» på Plattingen

Miljøpartiet De Grønne Røros samler inn blomsterløker i Kjerkgata påskeaften og 2. påskedag.

Ber turfolk samle jervskit

Ber turfolk samle jervskit

Tradisjonen tro oppfordrer Rovdata folk på tur til å samle inn jerveskit i påska. Prøver kan plukkes opp i plastposer og leveres til Statens naturoppsyn (SNO) i området ditt.

Stugudal Rundt for 38. gang

Stugudal Rundt for 38. gang

Over 800 deltager tok turen rundt Stugusjøen i det som må sies å være drømmevær i denne drømmepåsken.

Siste nytt i Trøndelag Vis flere

Nidaros Blues i gang

Nidaros Blues i gang

Den 20. utgaven av Nidaros Blues startet tirsdag.

Storerikvollen ble påskevinneren

Storerikvollen ble påskevinneren

God påske for Trondhjems Turistforening. Sylan hadde størst økning, og Storerikvollen er den desiderte påskevinneren. I Trollheimen hadde Trollheimshytta det beste besøket.

Dagsrapport fra Røde Kors

Dagsrapport fra Røde Kors

Skadefri dag 1. påskedag, tre oppdrag påskeaften.

Ber turfolk samle jervskit

Ber turfolk samle jervskit

Tradisjonen tro oppfordrer Rovdata folk på tur til å samle inn jerveskit i påska. Prøver kan plukkes opp i plastposer og leveres til Statens naturoppsyn (SNO) i området ditt.

Har du tips til saken? Send tips! 72 41 44 00

OPPDATERT: Snøscooterfører skadet i Midtre-Gauldal

Nødetatene på plass.

Pass opp for tyver i påskeferien

Pass opp for tyver i påskeferien

Ferietid er høytid for innbruddstyver. Hvert eneste år øker antall innbrudd i ferietiden, og påska er intet unntak. Det viktigste du kan gjøre er å sikre hjemmet ditt før du reiser, ellers gir du tyvene lett spill.

Siste nytt med #NyheterVis flere

Storerikvollen ble påskevinneren

Storerikvollen ble påskevinneren

God påske for Trondhjems Turistforening. Sylan hadde størst økning, og Storerikvollen er den desiderte påskevinneren. I Trollheimen hadde Trollheimshytta det beste besøket.

Gressbrann i Haltdalen

Gressbrann i Haltdalen

Brannmannskaper rykket ut og fikk raskt kontroll på situasjonen.

Skal ha «løkkollekt» på Plattingen

Skal ha «løkkollekt» på Plattingen

Miljøpartiet De Grønne Røros samler inn blomsterløker i Kjerkgata påskeaften og 2. påskedag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...