Nea Radio

Nea Radio

Åpnet dørene: Beate og Aksel Hembre er 14. generasjon fra samme familie som driver Hembre Gård på Hegra i Stjørdal. Torsdag åpnet de dørene for Hegra historielag. Foto: Anne Gundersen

Fiskehistorier av fiin gammel årgang

Villaksens år har fornyet interessen for historien omkring laksefisket i Stjørdalselva. Torsdag åpnet Hembre Gård sine staselige dører for Hegra historielag.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 21.07.2019 kl 21:36

Vakre Hembre Gård ligger idyllisk til ved Stjørdalselva i Hegra. I dag er det Beate og Aksel Hembre som driver gården og de lever av fiskeglade menn og kvinner fra hele verden.

- Vi bor jo midt oppi det tre måneder i året, sier gårdsfrua Beate.

- Men vi trives med det og det er flotte folk som kommer hit.

Saken fortsetter under bildet

Logg: Hver fisk som tas på Hembre registreres i loggboka. På bildet Gunnar H. Kyllo og Beate Hembre. Foto: Anne Gundersen

Viktig del av historien

Ellen Gjersing er leder for Hegra historielag og forteller at hun er fascinert av laksefiskets historie.

- Kanskje særlig på grunn av dette med de engelske "lakselordene" som kom hit på 1800-tallet. Det var den første formen for turisme vi hadde her på Stjørdal og enkelte steder har etterkommerne av dem fiskerettigheter noen uker i året den dag i dag. På stabburet går praten livlig og Aksel forteller historien om fiskeren som dro opp kjempelaksen i 1961 og om bestefaren som da etablerte en pokal hvor navnet på den som halte inn sesongens største beist ble inngravert hvert år.

- Navn og tall på pokalen stemmer, utover det var nok bestefar kjent for å ta i litt når han fortalte historier.

Saken fortsetter under lydklippet

Foto: Anne Gundersen

14. generasjon

Hembrefamilien har bodd på gården siden 1500-tallet.

- Vi er 13. eller 14. generasjon her på gården. Det er ikke noe vi tenker på til daglig, men jeg tror ikke det er finnes mange gårder der dette er tilfelle, mener Aksel.

- Vanligvis blir det mest til at vi forholder oss til den daglige driften og alt som skal vedlikeholdes, ler Beate.

- Men det er klart, når vi får besøk av historieinteresserte mennesker som i dag, da blir det til at man reflekterer litt ekstra. Telefonen ringer ustanselig. Beate svarer og sørger for at bommen til campingplassen tilknyttet gården åpnes for dem som har lyst til å tilbringe en natt ved elva. Når varmen kommer slik den plutselig gjorde i dag, da kommer campingturistene også.

Fulltid

Hembre Gård har vært involvert i fisketurisme siden 1800-tallet. Det er imidlertid først de siste årene at laksefisket har vært hovedinntekt på gården.

- Vi har bygget opp en merkevare som gjør at vi er fullbooket et år i forveien, sier Aksel. På gården er det et motell som er fullbooket hele sesongen. Mange gjester kommer igjen år etter år.

- Enkelte har kommet hit i over 50 år, sier Aksel og forteller om Sylvia fra Sveits.

- Nå er hun nærmere 90 og det er et par år siden hun har vært her. Men før det kom hun hit og ble i to til tre måneder hver eneste sommer.

- Hun bodde bestandig på rom 14, sier Beate.

- Hun kom kjørende med bilen full av alt hun trengte til oppholdet, til og med planter og urter. Rommet hennes var som en liten oase, smiler hun.

Saken fortsetter under bildet

Forteller: Aksel Hembre forteller fra gårdens spennende historie. En av metalldetektorbrødrene, Preben Korstad, følger spent med. Foto: Anne Gundersen

Bærekraft

Det serveres laksevafler og kaffe til gjestene og en laksevaffel, det er en vaffel stekt i et jern der en laks er støpt inn på en slik måte at den preger vaffelen.

- Det må de bestandig ha, de som kommer igjen og igjen, forteller Beate. Praten går om hvordan det var før, hvordan det er nå og om hvordan det kan bli i fremtiden.

- Noe av det vi er mest opptatt av er forvaltning. Det har vært laks her i tusenvis av år, men i løpet av de siste hundre årene har menneskers påvirkning forverret forholdene for laksen betraktelig. Aksel mener overfiske, uttak av grus - noe som gjør det vanskelig for laksen å gyte - og ikke minst oppdrettsnæringen, har mye av skylda.

- Til nå har Stjørdalselva hatt grønn status, noe som betyr at det ikke er funnet spor av oppdrettslaks her. Men i fjor ble det gjort funn og dermed er statusen nå gul. Jeg tør ikke tenke på konsekvensene dersom statusen blir satt til rød.

Detektivarbeid

Kvelden på stabburet går mot slutten og gjestene takker for seg. Det blir lattermildt nevnt at Aksel selv ikke fisker.

- Nei, her er det bare Beate som har kontroll på det, innrømmer Aksel.

- Den eneste gangen han har hatt fiskelykken med seg var da jeg kom flytende nedover elva fra Meråker på et isflak. Da kastet han ut sluket og fikk napp, ler Beate.

Låna på gården brant ned på 1800-tallet. Bygningen som står der i dag er oppført i sveitserstil.

- Jeg skulle gjerne ha sett bilde av det gamle hovedhuset, sier Aksel.

- Men jeg tviler på at det finnes.

- Du, det tror jeg faktisk at jeg har sett i arkivet, utbryter Ellen begeistret.

- Det blir kveldens detektivarbeid å finne det.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...