Nea Radio

Nea Radio

Still klokka - det er 32 år til neste gang!

Total formørkelse: I natt klokka 03:36, starter måneformørkelsen i Trøndelag. Bildet er tatt i California 15. april 2014. Foto: Andrew tk tang/Wikipedia

Natt til mandag vil vi oppleve en total måneformørkelse. I Trondheimsområdet starter formørkelsen klokken 03:36.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Mandag morgen vil Månen passere inn i jordskyggen og bli formørket, det skriver Astronews på sine hjemmesider. I motsetning til formørkelsene i 2018 som fant sted mens Månen sto lavt på himmelen og derfor bare var synlige fra deler av landet, vil mandagens formørkelse bli synlig i sin helhet over hele Norge, inkludert Svalbard. Mot slutten av formørkelsen vil Månen komme lavere på vesthimmelen, og da er det viktig å observere fenomenet fra steder med fri sikt.

Formørkelsen starter kl. 03.36 norsk tid i det Månen begynne å bevege seg inn i halvskyggen fra Jorden. Dette vil til å begynne med ikke være særlig merkbart, men etter rundt en halvtime vil man kunne se at fullmånen har fått et litt dempet lys. Kl. 04.34 begynner Månen å komme inn i helskyggen fra Jorden, og den første delvise fasen er i gang. Denne fasen varer helt til Månen kl. 05.41 er fullstendig inne i helskyggen og den totale fasen har startet. Totaliteten er mørkest rundt midt-punktet kl. 06.12 og avsluttes kl. 06.44 da den avsluttende delvise fasen begynner. Denne fasen vil vare frem til 07.51, og deretter følger en gradvis lysere halvmåneformørkelse. Formørkelsen vil være helt over kl. 08.48. I tillegg til totaliteten vil også de delvise fasene bli svært spektakulære!

Superfullmåne

Under formørkelsen vil Månens avstand være kun 357 715 kilometer, og den karakteriseres derfor som en superfullmåne. En vanlig fullmåne lyser hele 33 000 ganger sterkere enn himmelens klareste stjerne Sirius og mer enn 2000 ganger sterkere enn Venus når denne planeten skinner sterkest. I tillegg lyser fullmånen 1000 ganger sterkere enn alle stjernene til sammen! Når Månen blir en såkalt supermåne, dvs. at den befinner seg aller nærmest Jorden i sin bane, blir Månens vinkeldiameter opptil ca. 8 prosent større enn gjennomsnittet.

Den neste totale måneformørkelsen (som delvis blir synlig fra Norge) etter årets begivenhet inntreffer først i september 2025, og den neste vi kan følge fra start til slutt skjer først på nyttårsaften i 2028. Totale formørkelser av supermåner er sjeldne, og det har vært kun åtte slike hendelser siden år 1900. Disse inntraff i årene 1910, 1928, 1946, 1964, 1982, 2015, 2017 og 2018. Neste supermåneformørkelse på Jorden inntreffer i 2033, men blir ikke synlig fra Norge. Neste sammenlignbare supermåneformørkelse synlig fra Norge inntreffer først i 2051!

Månens påvirkning på Jorden

Månens gravitasjonelle påvirkning på tidevannet her på Jorden er aller størst ved ny eller fullmåne og enda større ved en supermåne. Resultatet blir at flo og fjære øker med 18 % i forhold til gjennomsnittet.

Det har også blitt hevdet at Jorden er mer utsatt for jordskjelv og vulkansk aktivitet i en periode av 1–2 uker før og etter en supermåne og at dette var årsaken til tsunamien i 2011 og jordskjelvet i Indiahavet i 2004, en påstand som ikke understøttes av forskning. Av alle de 15 største supermånene som har blitt observert fra 1900 og frem til i dag er disse to hendelsene de eneste registrerte skjelvene med en styrke på over 8,0 på Richters skala som har skjedd under en supermåne, noe som bekrefter at det ikke er noen sammenheng.

Hva skjer under en måneformørkelse?

Månen bruker fire uker på å gå en runde rundt Jorden. Det betyr at hver fjerde uke (ved fullmåne) står Solen, Jorden og Månen nesten på linje. Månens bane rundt Jorden heller med litt over 5 grader i forhold til linjen mellom Jorden og Solen, noe som betyr at Månen som regel passerer over eller under skyggen fra Jorden. Men en gang i blant befinner Månen seg nær punktet i banen som krysser linjen mellom Solen og Jorden, og dermed passerer Månen gjennom jordskyggen. Skyggen kan deles opp i flere områder. En delvis skygge kalles penumbra og en full skygge kalles umbra. Umbraen har et kjegleformet snitt som fortsetter 1 million kilometer bak Jorden. Og fordi månen «bare» ligger 384 400 kilometer unna, kan den bevege seg inn i det skyggefulle mørket.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...