Nea Radio

Nea Radio

Rovdata:

Status for de fire store rovdyrene i Norge

Rovdata sammenstiller 15. mai hvert år bestandsstatus for de fire store rovdyrene gaupe, jerv, brunbjørn og ulv i et brev til Miljødirektoratet. Her får du en samlet oversikt: Foto: Viltkamerafoto: Statens naturoppsyn (SNO)

I et brev til Miljødirektoratet oppsummerer Rovdata hvor mange ungekull som ble født av de fire store rovdyrene i Norge i 2019.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Det ble i 2019 registrert 62 jervekull i landet, som var en oppgang på fire kull fra året før.

– Stortinget har bestemt et nasjonalt bestandsmål på 39 årlige jervekull, og bestanden var dermed over målet i fjor. Ni av kullene ble tatt ut ved såkalt hiuttak, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Ut fra hiregistreringene ble jervebestanden beregnet til å bestå av 334 voksne individer i 2019. Les mer om bestandsstatus hos jerv her.(lenke)

Hiregistreringene av jervekull i 2020 er godt i gang og du kan følge med på arbeidet i Jervetelleren (lenke).

Ett færre bjørnekull

Den årlige DNA-innsamlingen på brunbjørn påviste minst 148 bjørner i landet i 2019, som er ti flere enn i 2018. 57 var hunnbjørner mens 91 var hannbjørner. Les hele nyhetssaken her. (lenke) Hvor mange kull med bjørneunger som fødes hvert år beregnes med en modell ut fra antall registrerte binner.

– Det er estimert at det ble født sju (7,0) kull med bjørneunger i 2019, som er ett færre enn året før. Stortinget har bestemt et nasjonalt bestandsmål på 13 årlige bjørnekull og bestanden var under målet, forklarer Kindberg.

8,5 kull med ulvevalper

Det ble påvist ulvevalper i seks helnorske revir og fem grenserevir mot Sverige vinteren 2019-2020. Stortingets bestandsmål for ulv i Norge er 4-6 årlige valpekull, hvorav minst tre av kullene skal vokse opp i helnorske revir.

– Dersom man legger Stortingets beregninger av bestandsmål for ynglinger til grunn, der ett kull i grenserevir teller som 0,5 og deles mellom Norge og Sverige, gir det 8,5 ulvekull i Norge. Det er 0,5 kull flere enn året før. Bestanden er over bestandsmålet i 2019, sier Kindberg.

Det ble i vinter påvist valpekull i de helnorske revirene Letjenna, Hernes, Kynna, Mangen, Aurskog og Østmarka, samt i grenserevirene Varåa, Kymmen, Magnor, Skillingmark og Rømskog..

Det ble registrert 103-106 ulver i Norge i vinterens registreringsperiode, hvorav 56 i helnorske revir og 47-50 i grenserevir. Les hele nyhetssaken her. (lenke)

Fjorårets gaupetall

Resultatene fra vinterens registreringer av familiegrupper av gaupe over hele landet er snart klare. I mellomtiden rapporterer Rovdata tall fra forrige vinter til Miljødirektoratet.

Ved kvotejaktstart i 2019 var bestanden på 55 familiegrupper av gaupe i landet, som er 2,5 færre enn året før. Les hele nyhetssaken her. (lenke)

Ei familiegruppe av gaupe består av ei morgaupe i følge med en eller flere årsunger. Stortinget har bestemt et nasjonalt bestandsmål på 65 årlige familiegrupper av gaupe i Norge.

– Bestanden lå dermed under bestandsmålet på landsbasis. Vi vil snart presentere nye resultater på gaupebestandens status ved kvotejaktstart i 2020, avslutter Kindberg.

Det er beregnet at gaupebestanden ved kvotejaktstart i 2019 besto av omkring 323 gauper.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...