- Statsministeren må ta grep!

- TA GREP! - Nå må statsministeren ta grep, krever ni organisasjoner i dette leserbrevet. Foto: Ola Morten Græsli

- Etter en ny sommer med store tap av beitedyr til rovdyr fortviler bønder og lokalbefolkning i de rovdyrutsatte områdene. 169 ordførere har i felles opprop gitt klart utrykk for at rovviltforvaltningen må endres. Våre organisasjoner er enige og mener tida er inne for å innse at forvaltningen av de store rovdyra i Norge er feilslått. Nå må statsministeren ta grep, skriver ni organisasjoner i dette leserbrevet.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 18.09.2018 kl 13:53

Stortinget har ved en rekke anledninger hatt rovviltpolitikken til behandling og gitt klare føringer for hvordan de store rovdyra skal forvaltes. De følges ikke opp av Regjeringen i praktisk forvaltning. Vi vil gå igjennom de 5 viktigste «pilarene» i norsk rovviltforvaltning, og belyse hvorfor vi mener forvaltningen er feilslått:

Pilar nr 1: Den todelte målsettingen

Den todelte målsettingen i rovviltforvaltningen er vedtatt av Stortinget flere ganger. Den innebærer at det skal sikres en bærekraftig forvaltning av rovdyra, samtidig som hensynet til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser ivaretas. De senere åra har vi sett en dreining i forvaltningen som i stadig større grad går i favør av de store rovdyra, på bekostning av hensynet til enkeltmennesker, næringsdrivende og bygdesamfunn. Flere av rovdyrbestandene er langt større i dag enn da hovedtrekkene i rovviltpolitikken ble utformet på 1990 og 2000- tallet. Balansen mellom rovdyr og andre hensyn er i dag forskjøvet langt utenfor det målbildet Stortinget har tegnet opp.

Pilar nr 2: Geografisk differensiert forvaltning

Siden begynnelsen på 2000- tallet har landet vært delt inn i rovviltprioriterte og beiteprioriterte områder. Dette skulle gjøre det lettere å nå bestandsmålene samtidig som det skulle skape forutsigbarhet for beitenæringene.
I dag ser vi i stedet at forvaltningssonene utvikles i retning av rovdyrreservat der rovviltet er totalfredet. Beskyttelsen av beitenæringene i de beiteprioriterte områdene legges det langt mindre vekt på. Utøvere i beiteprioriterte områder legger nå ned livsverket sitt som følge av rovdyrbelastningen. Dette understreker med all tydelighet at den geografisk differensierte forvaltningsmodellen ikke praktiseres slik Stortinget har forutsatt.

Pilar nr 3: Bestandsmål vedtatt av Stortinget

En sterkt medvirkende årsak til den skjerpede konflikten rundt rovviltforvaltningen er at den norske delen av ulvebestanden vokser kraftig og ligger langt over det vedtatte bestandsmålet. Den direkte årsaken til de store demonstrasjonene vinteren 2016/2017 var at regjeringen til tross for dette, trakk tilbake kvoten for lisensfelling av ulv som var vedtatt av rovviltnemdene. Det er avgjørende for troverdigheten og tilliten til rovviltforvaltningen at bestandsmålene som er vedtatt av Stortinget ikke blir overskredet.
Etter at Stortinget behandlet spørsmålet om felling av ulv våren 2017, er det nå et faglig og politisk skjønn som avgjør når terskelen for å tillate felling er nådd. Å henvise til manglende grunnlag i Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen for å avslå lisensjakt i ulvesonen er ikke lenger en holdbar begrunnelse!

Pilar nr 4: Regional forvaltning

I rovviltforliket fra 2011 ble det slått fast som mål at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen skulle styrkes. Allikevel ser vi at de regionalt oppnevnte rovviltnemdene i realiteten har et minimalt handlingsrom og en svært krevende arbeidssituasjon. Nemdene blir ofte overprøvd av departementet. Rovviltnemdenes mulighet til å påvirke rovviltbelastningen utfra et regionalt ståsted er minimal.
Våre organisasjoner mener at målsettingen om å styrke den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen ikke følges opp i praksis.

Pilar nr 5: Konfliktdemping

Det har i en årrekke blitt brukt betydelige ressurser over statsbudsjettet til konfliktdemping i forbindelse med rovdyrproblemene. Konfliktdemping var en av de viktigste målsettingene med rovviltforliket i 2011. Allikevel ser vi at konfliktnivået knyttet til rovdyrpolitikken er høyere enn noensinne. De store demonstrasjonene vinteren 2016/2017 var et tydelig signal om at det er stor motstand mot myndighetenes rovviltpolitikk i befolkningen. Konfliktnivået er ytterligere økt etter dette.
Det er begrenset hvor langt man kan nå med konfliktdempende tiltak når de underliggende problemene ikke blir løst. Bare en rovviltpolitikk som i større grad tar utfordringene til lokalbefolkning og næringsdrivende på alvor vil være reelt konfliktdempende i denne saken.

- Ta grep om rovviltpolitikken, Erna Solberg!

I høst skal regjeringen ta stilling til spørsmålet om lisensfelling av ulv kommende vinter. Rovviltnemdene har vedtatt felling av tre familiegrupper innenfor ulvesonen, og klagene på vedtaket ligger nå til behandling i Klima- og miljødepartementet. Dersom det ikke vedtas lisensfelling i ulvesonen til vinteren, vil det oppfattes av mange som en endelig bekreftelse på at ulvesonen skal være et ulvereservat. Dette vil vekke kraftige reaksjoner. Nye fakkeltog kan bli resultatet.
Våre organisasjoner mener det er nødvendig med en uavhengig gjennomgang for å se nærmere på hvordan den vedtatte politikken på rovviltområdet har blitt gjennomført i praktisk forvaltning, og i hvilken grad Stortingets vedtak og intensjoner blir fulgt opp. Vi ber om at det iverksettes en slik evaluering.
Som landets Statsminister ber vi om at du nå tar grep, og sikrer at Stortingets vilje gjennomføres i praksis! Dette innebærer at hensynet til enkeltmennesker, næringsdrivende og lokalmiljø må vektlegges langt sterkere i forvaltningen av de store rovdyra enn det som gjøres i dag!

Lars Petter Bartnes, Norges Bondelag
Ann Merete Furuberg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Olav Veum, Norges Skogeierforbund
Knut Arne Gjems, NJFF Hedmark, Oppland, Østfold, Oslo og Akershus
Trygve Brandrud, Norsk Almenningsforbund
Nils Solberg, Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk
Christian Anker-Rasch, Norskog
Gudmund Nordthun, Glommen Skog
Kjell Erik Berntsen, Norsk Sau og Geit

Nøkkelord

Siste nytt i Leserbrev Vis flere

SV gratulerer med samenes nasjonaldag

SV gratulerer med samenes nasjonaldag

Samefolket må sikres avgjørende innflytelse over beslutninger som angår samisk språk, kultur og samfunnsliv, skriver SV i dette leserinnlegget.

- Smart med ungdomskort

- Smart med ungdomskort

- Ungdomskort for buss og tog er smart, skriver Didrik Sollihaug, Stjørdal SU og Morten Harper, Stjørdal SV, i dette leserinnlegget.

- Nå haster det å ta grep

- Nå haster det å ta grep

– Alle diskuterer dyre kreftmedisiner, men ingen snakker om det egentlige pengesluket, skriver Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen og Eva Faanes, distriktssjef i Midt-Norge i dette leserinnlegget.

Størseth ny leder

Størseth ny leder

Årsmøtet i Stjørdal Arbeiderlag ble holdt onsdag 30. januar.

- Derfor blir vi i KrF

- Derfor blir vi i KrF

- Vi vil fortsatt bidra til et verdiforankret parti med stor takhøyde, bredde og rom for gode debatter, skriver fylkestoppene i KrF Trøndelag i dette leserinnlegget.

- SFO til 10 000 kr? Nei takk!

- SFO til 10 000 kr? Nei takk!

- Svømmehall, SFO, kino og kulturskole er noen viktige kommunale tjenester som kan bli mye dyrere hvis regjeringen legger seg langflat for EØS-regler, skriver Morten Harper, Stjørdal SV i dette leserinnlegget.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...