Nea Radio

Nea Radio

Statnett ansetter geiter

TEKNOLOGI: Statnett samarbeider med Nofence i utprøving av den nye beiteteknologien. Foto: Newswire

Statnett skal finne ut om geiter kan brukes til å holde vegetasjonen nede under kraftledningene.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Gjennom et prøveprosjekt med 15 geiter skal Statnett undersøke hva slags effekt beiting har på veksten av buskas og kratt i kraftgatene.

– I dag utfører vi vanligvis flatehogst i kraftgatene hvert åttende år. Alt som kan vokse høyt nok til at det kommer bort i ledningen må bort, sier seniorrådgiver for miljø og tillatelser i Statnett, Ellen Torsæter Hoff.

Trefall er en av hovedårsakene til lengre strømbrudd i Norge, spesielt i distribusjonsnettet. Men også i sentralnettet som Statnett drifter, er skogrydding i og rundt kraftgatene avgjørende for å sikre trygg strømforsyning.

– Geiter tas mer og mer i bruk i landskapspleie. Hvis vi kan bruke geiter til å holde vegetasjonen nede og kanskje ta noen trær før de vokser seg store, er det veldig interessant, sier Hoff.

Fordelen med beiting er at det tar livet av krattet, i motsetning til hva som skjer når man sager det ned.

– Sager du ned et tre med motorsag, vil det vokse ut mange nye skudd fra rota, og så må du fjerne treet på nytt etter noen år. Geitenes ringbarking fører til at rota dør. Det er mer effektivt, for da kommer det ikke opp nye trær, forteller Hoff.

Virtuelt gjerde

Statnett tester med dette prøveprosjektet også en helt nytutviklet teknologi, kalt Nofence. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås vil analysere resultatene fra prosjektet.

– Vi kan ikke gjerde inn geitene under kraftledningene. Skal beiting bli en effektiv form for landskapspleie, må vi dessuten kunne flytte geitene fra ett sted til et annet, uten å måtte flytte på gjerder, sier Hoff.

Nofence er, som navnet tilsier, en løsning uten gjerder. Hvert enkelt dyr har i stedet på seg en elektronisk klave med GPS. Den gir geita beskjed hvis den beveger seg ut av beiteområdet.

– Hvis dyret kommer til beitegrensa, vil det høre en pipelyd. Lyden blir gradvis høyere og høyere, helt til dyret snur. Hvis geita ikke snur, vil den få beskjed via et lite strømstøt. Dette varselet er svakere enn det et strømgjerde gir, sier Magnus Gabrielsen i Nofence.

Han er geitebonde og leier ut de 15 geitene til Statnetts prøveprosjekt. Gabrielsen forteller at dyrene lærer seg teknologien veldig fort.

– For geitene er lydvarslingen forutsigbar og kontrollerbar. Klavene fungerer som et virtuelt gjerde, der dyrene bruker hørselen i stedet for synet, sier geitebonden.

En hyggelig bieffekt er at det også bidrar til en mer bærekraftig matproduksjon.

– Vi bruker dyrene til noe som er nyttig, samtidig som vi produserer kjøtt av økologiske og fornybare ressurser. Det er en motiverende måte å drive dyrehold på, sier Magnus Gabrielsen i Nofence.

RINGBARKING: Kratt som beites av geiter vil etter hvert dø. Det gjør det til en effektiv form for landskapspleie. Foto: Newswire

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...