Nea Radio

Jusprofessor:

Står fritt til å boikotte Alliansen

Jusprofessor Olav Torvund: - Men står fritt juridisk sett til å boikotte partier man ikke vil snakke med i debatter. Foto: SERI/Institutt for privatrett Universitetet i Oslo

Jusprofessor Olav Torvund ved UiO sier at man står fritt til å boikotte debatter hvis det er politiske partier man ikke vil snakke med.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

- Enhver står fritt til å bestemme hvem man vil debattere med. Hvis man sier at man ikke vil delta i en debatt hvor man inviterer nazister så står man fritt til å gjøre det, sier Torvund til Nea Radio.

Nea Radio ønsket å gjennomføre en småpartidebatt der Alliansen var inkludert som et av de små partiene. Dette gikk ikke å gjennomføre fordi flere av partiene nektet å stille opp så lenge som Alliansen var til stede.

Torvund sier at Alliansen er det av småpartiene som det er naturlig å utelukke. Fordi de ikke har et partiprogram og har kun Lysglimt Johansen som medlem.

- Hvis man skulle invitere noen av disse småpartiene som er i sekken “andre” så er det ni andre partier man skulle invitert før man hadde invitert Alliansen. Bare på grunnlaget av at de ikke har et partiprogram og bare Lysglimt Johansen som partimedlem. Så kommer jo meningene til Lysglimt Johansen i tillegg, fortsetter Torvund.

Presedens for boikott

Jusprofessoren sier at det er et definisjonsspørsmål om det finnes en presedens på å boikotte partier i valgkampen i Norge. Men at spesielt NRK som rikskringkaster har en forpliktelse til å likebehandle partiene.

- Det er veldig mange partier som ikke blir invitert inn til disse debattene. NRK har et ansvar som allmennkringkaster for å likebehandle de politiske partiene. I praksis vil det si at de inviterer de partiene som sitter på Stortinget til sine debatter, sier Torvund.

Det at man ikke inviterer inn partiene som ikke er representert på Stortinget til debatt må være greit sier Torvund.

- Det at man ikke inviterer inn småpartier som Pensjonistpartiet og Liberalistene må i og for seg være greit. Også det at de som arrangerer debatten står fritt til å velge hvem de vil invitere med. Blir man for skjev i sitt utvalg så blir det jo ikke spesielt interessant, sier han.

Vanskelig å være liten

For en del år siden ble staten Norge saksøkt av Pensjonistpartiet i Stavanger til menneskerettsdomstolen i Haag, fordi det ikke var innenfor loven med politisk reklame i TV.

- Det var Pensjonistpartiet i Stavanger som kjørte politisk reklame på en lokal TV-stasjon. Deres begrunnelse var at de som et lite parti aldri slapp til i de vanlige redaksjonelt styrte debattprogrammene. Derfor måtte de sende reklame for å nå ut til velgerne var deres begrunnelse, sier Torvund.

Norge ble dømt for brudd på ytringsfriheten. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen konkluderte enstemmig med at det norske totalforbudet mot politisk TV-reklame ikke var i samsvar med ytringsfriheten og at totalforbudet krenket artikkel 10 om ytringsfrihet.

Norges regjering har ikke tatt noe initiativ til en norsk lovendring, fordi den mener dommen ikke pålegger Norge å gjøre noe med det norske forbudet. Dette er omstridt.

Beskyttelse i lovverket

Per i dag er det ingen lovgivning som skal sikre mangfoldet i ytringer frem mot et valg sier jusprofessoren.

- Nei det er jo ikke det. Du har lov til å si hva du vil innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig. Du har ikke krav på å få sendetid eller spalteplass. Hvem som helst kan jo starte en blogg, en nærradio eller avis. Men man har ikke et krav til å få delta i debatten, sier Torvund.

- Er det ikke et problem at dørstokken for å bli med i offentligheten blir for stor for de små partiene?

- Det er alltid et problem for de små å komme til orde. For det er jo slik at de store partiene dominerer, har mest penger og får mest oppmerksomhet i mediene, fortsetter Torvund.

Uberettiget justis og fremmede makter

Torvund ser problemer med ytringsfriheten sett i lys av de sosiale mediebedriftene som Facebook og Twitter ikke tillater politisk annonsering.

- Jeg ser at en del av de sosiale mediene slår ned på politisk annonsering. Det er jo helt legitimt å annonsere politisk foran et valg. Det er slik at politiske ytringer er det som har sterkest ytringsfrihetsvern i Norge. Sånn sett er jo det som de sosiale medieselskapene gjør problematisk, legger Torvund til.

Et annet problematisk aspekt som Torvund ser er Regjeringens forslag til ny lov som vil gjøre det straffbart å samarbeide med utenlandsk etterretning for å påvirke valg og samfunnsdebatt. Et høringsutkast hadde frist den 15 august for loven som kan gi opp til 10 år i fengsel.

Torvund sier at loven blir problematisk ut fra at man har organisasjoner som får norsk støtte som opererer i utlandet. Amnesty International for eksempel som opererer i Russland eller Afghanistan.

- Det blir veldig dobbeltmoralsk hvis man sier at ingen fra utlandet skal kunne prøve å påvirke noe i Norge, mens vi skal kunne gjøre det andre veien med våre menneskerettighetsorganisasjoner. Hvis Amnesty får støtte fra Norge og prøver å påvirke politikken i andre land så vil akkurat det være like problematisk som en lovgivning som sier at vi ikke skal kunne tillate påvirkning fra utlandet på våre valg, sier Torvund.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...