Nea Radio

Nea Radio

Rype

- Spennende i sør, svakere i nord

En rypestegg som ble reddet fra et garn i tydalsfjella. Kanskje lever han ennå? Foto: Tore Skjerve

Årets rypetelling tyder på at jegerne i Sør-Norge kan gå en spennende jakthøst i møte. I nord ser det dårligere ut.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Hundrevis av dedikerte jegere og fuglehundfolk takserer årlig mer enn 1.800 kilometer for Statskog. Resultatet tyder på at høstens fuglejakt kan gi god uttelling i Sør-Norge. Tellingene her viser jevnt over en god kyllingproduksjon og en høy andel voksenfugl.

- I sør er kullene i mange områder veldig bra både på ryper og skogsfugl. I disse områdene kan det bli en svært spennende høst for fuglejegeren, sier fagsjef for jakt- og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

En del av forklaringen er at det har vært godt med smågnagere, slik at rev, mår og andre predatorer har hatt bra med annen mat enn rype og skogsfugl. Tidlig vår, bra med insekter som kyllingene er avhengig av, samtidig som vi har unngått ekstremvær har også bidratt til oppgangen.

Svakere i nord

Rypetellingeneviser at det er mindre ryper jo lenger nord man kommer på arealene hvor Statskog forvalter jakta. I Nordland og Troms viser også tellingene at det er bedre ved kysten enn i innlandet.

- En del av områdene i Nordland viser middels kyllingproduksjon, et bilde som er noe bedre enn i fjor. Situasjonen i Troms er imidlertid svakere enn i Nordland. Noe av forklaringen på den svake utviklingen i nord kan være kald vår og sommer, noe som flere steder har gjort hekkingen problematisk for rypene. Taksørene melder om kyllinger som er seint klekket, og at de finner rypene på andre steder enn normalt. I tillegg vil rev og mår tære på bestanden i mangel av smågnagere, sier Breisjøberget.

Regulering av høstens jakt

Sammen med norske jegere har Statskog samlet fangstdata og takseringsdata over flere år. Disse dataene har blitt bearbeidet gjennom vinteren.

- I mange områder ser vi at det er lavt jakttrykk, mens noen områder har for høyt jaktuttak. Det unike tallmaterialet vårt vil bidra til en mer presis forvaltning av ryper og jegere, sier Breisjøberget.

Årets takseringsresultat vil nå gås gjennom med parter som Statskog samarbeider med.

- Blant annet vil reguleringer blir drøftet med Norges jeger- og fiskerforbund i Nordland og Troms. Deretter vil vi lande en konklusjon på årets regulering av Statskogs rype- og skogsfugljakt, sier Breisjøberget.

Takseringen

Statskog har ved hjelp av Norges Jeger- og Fiskerforbund og fuglehundklubber et veletablert, og godt organisert takseringsopplegg på sine eiendommer fra sør til nord. Med over 1 800 kilometer takseringslinjer er det ingen andre som har like omfattende tellinger som Statskog.

Taksering av ryper og skogsfugl gjøres for å finne ut hvor mange fugler vi har, både voksne og kyllinger, og hvor mange vi kan høste. Takseringen foregår med fuglehund langs linjer som er lagt ut i terrenget. Disse linjene skal ligge i terreng som er representativt for området, slik at både gode og dårlige biotoper blir taksert. Linjene er utformet i samarbeid med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og det er de samme linjene som blir taksert hvert år. Takseringsmetodikken kalles distance sampling, og er vist å være den beste for å taksere liryper. Statskog har etter hvert lange serier med sammenlignbare data fra de enkelte områdene.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...