Nea Radio

Nea Radio

Sørsamer på Rørosmuseet

"Båatsoe" har utstillingsåpning på Rørosmuseet lørdag. Foto: Bente Haarstad

Utstillinga «Båatsoe – Sørsamisk reindrift» åpner på Rørosmuseet lørdag.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 09.09.2017 kl 09:54

Utstillinga har tidligere vært vist ved Trondhjems Kunstforening og ved 705 Senteret i Tydal. Utstillinga vil stå ved Rørosmuseet ut året.

«Båatsoe – Sørsamisk reindrift» er ei utstilling med dokumentarfoto fra noen av de mange ulike reindriftsområdene i Midt-Norge.Utstillinga er tilknyttet det nasjonale samiske 100-årsjubileet Tråante 2017 og har tidligere i år vært vist ved Trondhjems Kunstforening og Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal.

Bente Haarstad har fulgt den sørsamiske reindriften som fotograf i over 15 år.

Til tross for at samene er Europas eneste minoritet med urfolksstatus, får de relativt lite oppmerksomhet fra storsamfunnet. Den sørsamiske reindriften holder stort sett til i fjellområdene, og beiteområdene strekker seg fra Elgå i Hedmark i sør, og nordover til Saltfjellet i Nordland. Pluss i et tilsvarende område på svensk side av riksgrensen. Hovedtyngden av bildene i denne utstillingen er fra reindriften i Trøndelag.

Samene har vært brukere av naturen i tusenvis av år, og må ha forvaltet godt, siden mange områder nå er vernet. Mange av dagens nasjonalparker er formet av samisk aktivitet og kultur gjennom århundrer. De fleste av nasjonalparkene i det sørsamiske området er en del av samenes kulturlandskap, dvs. Femundsmarka, Gutulia, Skarvan og Roltdalen, Blåfjella-Skjækerfjella, Lierne, Børgefjell og Lomsdal-Visten nasjonalpark, og kjente verneområder som Trollheimen og Sylan. Vi lever altså i, og med, samisk kultur og landskap når vi besøker de midtnorske fjellområdene, og på Fosen går reinbeiteområdene nærmest ned til fjæresteinene.

Til tross for dette, er sørsamene på mange måter et usynlig folk. De har tilsynelatende satt få spor etter seg i naturen, og reindriften utøves gjerne i områder der få folk ferdes. Likevel er det et folk med en levende kultur. Utstillingen viser blant annet et av årets høydepunkter: kalvemerkingen om sommeren der hele familien bidrar. Mange familier tilbringer uker på sommerboplassen i fjellet. Det er også bilder fra noen av de mektige forflytningene av reinflokkene som skjer vår og høst, fra og til sommer- og vinterbeiter og kalvingsland, samt bilder fra reinslaktingen.
Reindriften er en arealkrevende, naturbasert næring, og ressursgrunnlaget blir stadig mindre. Noen av de største utfordringene reindriften står overfor er derfor knyttet til tap av beiteareal og flyttleder; på grunn av utbygging av hytter og veger, vindkraftindustri og gruver. Til tross for mange trusler, og det at reindrift er hardt arbeid, så er det også store gleder i yrket.

Reindrift er mer et levevis enn en jobb. Dette er noe av det utstillingen tar opp og formidler.

Båatsoe er sørsamisk, og er et begrep for det å leve med rein, med alt hva det innebærer. Sørsamisk er et av verdens mest utrydningstruede språk, og det antas at det snakkes av bare noen få hundre personer.

Utstillinga er støttet av Stiftelsen Fritt Ord og Sametinget.

Kalvmerking Gåebrien sijte Foto: Bente Haarstad

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...