Nea Radio

Sliter med å nå bestandsmålet for bjørn

Foto: Illustrasjonsfoto Foto: Alexander Kopatz

Bestandsmålet for bjørn i Møre og Romsdal og Trøndelag er tre årlige ynglinger, men dette målet er ikke nådd. Nå viser ny forskning at forvaltningsområdene er store nok, men at bjørnejakta i Sverige gjør det vanskelig å nå bestandsmålet.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Det er Rovviltnemnda i region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) som har gitt Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag å utrede hvilke faktorer som begrenser antall årlige ynglinger av bjørn. NINA har undersøkt om det er forvaltningsområdets størrelse og kvalitet som er den begrensende faktor, eller om det er andre årsaker til at bestandsmålet ikke nås.

Metode i forskingen

I arbeidet med å besvare rovviltnemdas oppdrag, har NINA benyttet habitatanalyser av data fra GPS-merkede voksne binner i Sverige. De har også brukt simuleringer av forventet bestandsutvikling, basert på bestandsparametere fra den Skandinaviske bjørnepopulasjonen, samt kjente avganger av binner i Region 6 og i tilgrensende områder i Sverige.

Forvaltningsområdet for bjørn

Forvaltningsområdet for bjørn i region 6 er totalt 7350 kvadratkilometer. Analyser av arealet viser at 45 prosent av dette arealet kan karakteriseres som egnet habitat for voksne binner, mens resten av arealet karakteriseres som uegnet habitat. Disse områdene vil sannsynligvis brukes i liten utstrekning av binnene. Tidligere beregninger har vist at det kreves åtte voksne binner for å nå bestandsmålet med tre årlige ynglinger i Møre og Romsdal og Trøndelag (region 6).

Arealet er stort nok

NINAs beregninger viser at forvaltningsområdet forventes å inneholde store nok arealer med egnet habitat for minst åtte voksne binner, gitt at disse binnene overlapper sin områdebruk på samme måte som de svenske binnene som legger grunnlaget for studien. Sånn sett er det avsatte forvaltningsområdet i utgangspunktet stort nok til å oppfylle målsettingen om tre årlige ynglinger.

Hva er da årsaken til at forvaltningsmålet ikke nås?

Egnet område for bjørn er delvis delt i to. Dette kommer fram av habitatsanalyser for forvaltningsområdet. De egnede områdene er konsentrert i de sørøstlige deler mot grensen til Sverige og i sørvestlige deler mot Namdalen (se kart).

Noen binner med påvist tilhold i Norge felles under jakt nært riksgrensen på Svensk side av grensen. NINA vurderer at disse fellingene sannsynligvis er den viktigste årsaken til at det ikke har vært en økning av bjørnebestanden i region 6 i perioden 2012-2017.

Dersom antall fellinger av binner på Svensk side av grensen fortsetter som i dag, mener NINA at det vil ta mer enn 10 år før bestanden av binner er høyt nok for å sikre tre årlige ynglinger.

Høyt uttak av bjørn i Sverige medfører ifølge NINA at forvaltningen i region 6 vil være avhengig av en økning i antallet binner i de vestre delene av forvaltningsområdet sammenlignet med områdene på grensen mot Sverige.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...