Nea Radio

Nea Radio

Slik blir høstens rypejakt

Foto: Andrea Rikstad Hagstrøm

Det går mot et godt rypeår i enkelte fjellområder i Sør-Norge, men som vanlig er det stor variasjon. RypeRapporten gir deg de første takseringsresultatene fra fjellstyreområdene.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Det har nå kommet inn en god del takseringsresultat fra fjellstyrene opplyser Torgeir Lande i Norges Fjellstyresamband, som hver høst utarbeider RypeRapporten.

– Høsten ser slett ikke verst ut for de som vil jakte på statsallmenningene, oppsummerer han. Unntaket er Vestland der det ser heller dårlig ut. Alle takseringsresultatene er ennå ikke klare, men nedenfor følger en rask oversikt over det vi har fått inn så langt.

Mer detaljerte takseringsresultat finner du på www.fjellstyrene.no som oppdateres jevnlig.

Trøndelag:

På Fosen viser takseringene hos Åfjord fjellstyre den største tettheten siden oppstart av taksering i 2007. I noen områder er det store kull, i andre områder er det tett mellom rypene, men noe mindre kull. Snitt på produksjon i år er 2,8 kyllinger per høne, det betyr noen høner uten kyllinger, noen med en kylling, men også flere som har over 10 kyllinger.

Resultatene hos Selbu fjellstyre viser middels bestand og en produksjon av kyllinger på 3,6 per km2.

Takseringsresultatene fra Fjellstyrene i Stjørdal viser en økning både i produksjon og tetthet i forhold til 2019. Produksjonen på 4 kyllinger per høne er over snittet for de siste 12 årene.

Osen fjellstyre viser til positive resultater sammenlignet med foregående år. Inntrykket etter årets taksering er at det er flere kyllinger pr par, og noe større tetthet av fugl i fjellet.

Hos Røyrvik fjellstyre viser resultatene fra takseringen en oppgang på tetthet, voksentetthet og produksjon sammenlignet med fjoråret.

Årets taksering i Snåsa viser en liten oppgang fra i fjor, og det ser ut til å være relativt bra med fugl i områdene.

Hos Ålen og Haltdalen fjellstyre forteller de at resultatene fra takseringene viser at vi står foran et ganske godt rypeår. Terrenget var jevnere besatt enn i fjor, og andelen voksenfugl av totaloppdagelsen ligger under det som vi betrakter som et godt år med hensyn til produksjon, det vil si at andelen av kylling var høyere enn normalt.

I Namsskogan ser den gjennomsnittlige tettheten av fugl grei ut, men hekkesuksessen har flere steder vært dårligere enn forventet. Det er store forskjeller på både kullstørrelse og kyllingstørrelse, og det er som vanlig store forskjeller mellom terrengene.

Innlandet:

Resultatene fra Sollia viser en kyllingproduksjon med 2,9 kylling i snitt per par voksen fugl. Total tetthet av rype er beregnet til 10,6 rype per km2.

Dovre fjellstyre melder om samme kyllingproduksjon som i 2019 og noe lavere voksenfugl-tetthet.

Takseringen hos Engerdal fjellstyre viser en liten oppgang i både tetthet og produksjon fra i fjor, som var et bunnår. Tettheten for skogsfugl er riktignok ikke økende, men produksjonen har økt. Det ser også ut til at det er til dels store variasjoner i området.

Rypebestanden hos Kvikne fjellstyre er stabil og man ser endog en liten oppgang i deler av statsallmenningen sammenlignet med tallene for 2019. Kyllingproduksjonen ligger på et middels nivå, mens total tetthet er god, som i 2019.

I Ringebu ser fjellstyret at årets estimerte rypebestand er bedre enn de foregående 5 årene! Gjennomsnittet for de tre jaktfeltene våre viser en tetthet på 20 ryper pr km2 og en kyllingproduksjon på 4 kyllinger pr. par.

Hønsefuglportalen - et viktig verktøy

I august hvert år takseres det ved hjelp av stående fuglehunder ryper og skogsfugl langs forhåndsdefinerte takseringslinjer over hele landet. I Hønsefuglportalen registreres og lagres det aller meste av dataene fra disse takseringene. Portalen eies og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Takseringene gir et kunnskapsgrunnlag for hvordan rypa kan forvaltes under jakta, for eksempel ved å utstede kvoter for maksimalt uttak per jeger. Det er etterhvert blitt vanlig for jegerne å forholde seg til dags- eller sesongkvoter. Slik sikrer den ansvarlige rettighetshaveren at uttaket ikke overskrider fuglebestandenes bæreevne, og jegeren kan jakte i visshet om at han eller hun ikke utgjør noen trussel for bestanden, sier Eldar Berli, generalsekretær i Norges Jeger- og Fiskerforbund.

– Samarbeidet mellom landets største tilbydere av rypejakt og jegerne gjennom Hønsefuglportalen er et eksempel til etterfølgelse. Norsk viltforvaltning er et treparts samarbeid der myndigheter, rettighetshavere og jegere alle bidrar til en kunnskapsbasert viltforvaltning til alles beste, avslutter Berli.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...