Nea Radio

Nea Radio

Skalk alle luker, nå kommer gnagerne

ROTTEBEKJEMPELSE: I dette huset måtte veggen rives for å tette mot rotter. Foto: Anticimex

Høsten er tida hvor mus og rotter trekker inn i hus og hytter. Vær føre var, så slipper du besøk.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

– Når temperaturen synker ute, vil gnagere prøve å trekke inn for å finne et varmt sted for vinteren. Mens mus gjerne gjemmer seg i vegger eller på loftet, finner rotter som oftest skjulesteder i kjelleren, sier Jul Anders Østby i Anticimex. Han har over 30 års erfaring som skadedyrbekjemper.

Hvert år har skadedyrselskaper i Norge mellom 10 000-15 000 oppdrag som gjelder gnagere. Spesielt i september og oktober er det mange henvendelser.

– Folk hører krafselyder i veggene eller på loftet, eller finner andre spor som vitner om at de har ubudne gjester i huset. Hvis rotter eller mus blir liggende døde i vegger eller gulv, vil det etter hvert begynne å lukte, sier Østby.

Han oppfordrer alle boligeiere til å tette boligen mot rotter og mus så langt det lar seg gjøre.

Bruk et speil

– Det vanligste stedet musene kommer seg inn er under eller mellom kledningen på huset. Ved å bruke et speil kan man enkelt se om det er hull eller glipper innunder panelet på husveggen. Andre vanlige steder er ved ledninger eller kabler som går inn i huset der det fort kan være en liten åpning, sier han.

Rotter benytter gjerne åpne kjellervinduer, lufteluker, ventiler eller sluk for å komme seg inn. Også sprekker i grunnmuren, eller glipper mellom muren og kledningen, er typiske rotteinnganger.

– Ta en runde rundt huset og sjekk at det ikke er noen lett synlige åpninger. Ikke undervurder hvor små sprekker eller hull gnagerne kan komme seg gjennom. En mus trenger kun syv millimeter for å komme seg inn, en rotte tolv millimeter, sier Østby.

Finner man åpninger som skal tettes, er det viktig å bruke et materiale gnagerne ikke klarer å spise seg igjennom.

– Metallnetting eller metallplater fungerer bra. Musebånd eller såkalte børstelister kan også brukes for å hindre musene i å klatre opp innunder kledningen eller stoppe rotter fra å snike seg gjennom sprekker. Alt av luker, vinduer, sluk og ventiler bør lukkes, sier han.

Og så er det viktig å ha det ryddig rundt huset.

– Både mus og rotter er avhengige av skjulesteder for å slippe unna rovdyr. Hvis hagen din er som en golfbane vil de ikke føle seg trygge, og heller dra et annet sted, sier han.

Velg feller

Har man først fått de ubudne gjestene i hus, anbefaler Østby å bruke feller, ikke gift.

– Det er viktig å huske på at mus og rotter som har spist gift ofte løper ut av huset og blir spist av andre dyr. Det kan være en hund eller en katt eller et rovdyr. Da er det alltid en fare for sekundærforgiftning, og det ønsker vi å unngå. Hvert år er det også mange barn som blir forgiftet fordi de har fått i seg gift som har stått fremme, sier han.

Fellene som brukes i dag kommer i alle utgaver, fra de enkle klappfellene, til smartfeller som er digitale og rapporterer når dyret har gått i fella.

– Man kan gjerne bruke den enkleste utgaven hvis man oppdager at man har noen mus på loftet. Men har man en hel rottefamilie i kjelleren anbefaler jeg å søke profesjonell hjelp til å bli kvitt problemet, sier Østby.

Skadedyrfirmaene bruker både sensorer, kameraer og smartfeller i jakten på gnagerne. Fellene kan avlive opptil 50 mus med strøm. Når det er bevegelse i fella, sendes det automatisk en e-post til en skadedyrtekniker.

– De høyteknologiske fellene, og overvåkningen vi bruker i dag, gjør at vi kan være langt mer effektive enn tidligere, sier han.

Lar seg ikke lure

Mens mus lett går i fella, er rotter smartere og mer skeptiske.

– Har en rotte sluppet unna en klappfelle én gang, lar den seg ikke lure igjen. De kan også forstå at gift er farlig og la vær å spise den, sier Østby.

I de elektroniske fellene er det gjerne rotteungene som går først.

– Hvis rottemor ser at ungene er fanget, skjønner hun at det ikke er trygt å være der lenger, og rømmer til et annet sted hvor hun kan starte en ny familie. Man skal gjerne ha litt erfaring, og bruke litt list, for å være sikker på at man har fått bukt med hele rottefamilien, sier han.

Etter at man er kvitt gnagerne, er det viktig å vaske godt. Både rotteekskrementer og muselurt kan gi helseplager og føre med seg smitte.

– Fjern alt av gammelt tøy eller annet som gnagerne har spist på, og brenn gjerne gamle reder. For å være sikker på at man blir kvitt alle bakterier, bør man skure over med sterke såpemidler, sier Jul Anders Østby i Anticimex.

Sju tips til å sikre boligen mot rotter og mus:

De fleste husfasader har musebånd, det vil si tynne stållister under bekledningen for å hindre mus og rotter i å komme inn. Såkalte børstelister kan også benyttes. Ofte er ikke jobben med listene gjort godt nok. Da bør man enten legge nye, eller sørge for å tette igjen eventuelle hull og glipper med stålnetting eller stålplater.
Et kritisk punkt er overgangen mellom grunnmuren og nederste del av husveggen. Sørg for å tette eventuelle glipper med gnagesikkert materiale.
Pass på å tette godt rundt kabler eller ledninger som går gjennom husveggen. Ofte kan det oppstå små åpninger ved slike innføringer som musene kan komme seg inn gjennom.
Alle lufteluker, ventiler, sluk og kjellervinduer bør lukkes eller tettes.
Rydd hagen og fjern vedstabler eller plankehauger hvor gnagerne kan gjemme seg. Det kan også være lurt å sørge for minst mulig vegetasjon langs husveggene.
Både dyrefôr, kompost, fuglefrø, avfallsfrukt og søppel er rene delikatessen for mus og rotter. Sørg for å ikke brødfø skadedyrene.
Både mus og rotter er gode til å klatre. Ikke ha stiger stående som gjør det enklere for gnagerne å klatre inn i ventiler eller vinduer høyere opp på veggen. Også grener på trær kan fungere som en bro over til huset.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...