Nea Radio

Nea Radio

Til krig mot uønskede arter

UØNSKET: Vakker, men uønsket, kjempespringfrø. Foto: Erik Brenna

Selbu kommune går til krig mot planten kjempespringfrø.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Selbu kommune har fått midler fra Fylkesmannen til å bekjempe fremmede arter i Selbu og har i sommer startet et prosjekt med fjerning av planten kjempespringfrø.

- Selbu kommune har leid inn Trøndelag Trefelling til å bekjempe kjempespringfrø i nærheten av Øyberget i Innbygda. Vi har nok behov for mer slik lokal arbeidskraft i årene som kommer, sier Erik Brenna, fagansvarlig for miljø i Selbu kommune.

- Vi har alle, helt lovlig, kjøpt oss frø, blomster og planter som vi har pyntet opp med hjemme. Samtidig ser vi at noen av disse artene sprer seg raskt, og en kan tenke seg hvordan disse kan endre naturen også utenfor hagens grenser. Nå oppfordrer kommunen til en dugnad for å finne og stanse spredning, før det medfører store problemer for naturen og landbruket, sier Brenna.

Hva er nytt?

Vi har alle kjøpt hageplanter på et tidspunkt. Problemet har vært kjent i mange år, men det tar tid å bli klar over skadeomfanget. Som regel vet man ikke det før det er for sent eller for kostbart å stanse videre spredning. Fram til 2009 fantes ikke noe godt lovverk som omhandlet dette, da Naturmangfoldloven kom – med et kapittel om fremmede arter. Forskriften til loven kom først i 2015. Denne er derfor veldig ny fremdeles, og hagesentre og andre selgere av planter og frø er nå i ferd med å ta dette på alvor. Forskriften om fremmede arter handler også om hvordan vi privatpersoner med blomsterpotter og hager også kan håndtere slike planter. Planter som før ble kjøpt lovlig, er i dag forbudt å kjøpe. Men en del av disse sprer seg nå fra hagene og ut i naturen, spesielt når man kaster hageavfall på dynger i skogkanten eller ned mot en bekk.

Ønsker tips

- Vi ønsker veldig gjerne tips om funn av fremmede arter. Bruk gjerne internett for å sammenligne bilder med hva du ser, og ta kontakt med oss om du ser noe som ligner. Det flott om du også leser om hvordan de kan bekjempes, slik at du kan stanse spredningen. Gjør man det feil kan man gjøre vondt verre. For eksempel kan selv små fliser av parkslirekne slå rot og bli en ny plante, så vær obs på dette, sier Brenna.

Må behandles riktig

- Det er viktig å bekjempe slike arter før de kommer ut av kontroll, og rømmer ut av hagen, til naboen og videre til naturen. Det kan ta få år å miste kontrollen, og det kan bli kostbart og snart umulig å hindre videre spredning. Noen av artene kan over tid gjøre stor skade på det biologiske mangfoldet, og også ramme jordbruket.

- Kaster man inneplanter og hageplanter sammen med annet hageavfall, så vil det i mange tilfeller føre til spredning som vil komme ut av kontroll. Fremmede arter må ikke legges sammen med annet hageavfall eller organisk avfall, men leveres sammen med restavfall for destruksjon/brenning. Enten i egen restavfalldunk hjemme, eller i restavfallcontaineren på Gjenbrukstorget på Kvellomyra, sier Brenna.

Erik Brenna er fagansvarlig for miljø i Selbu kommune. Foto: Andreas Reitan

Kjempespringfrø Foto: Erik Brenna

Hør intervju med Erik Brenna

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...