ANNONSE
Annonse
Nea Radio

Samisk:

Mangel på kompetanse i samisk språk

Daglig leder for Aajege, samisk språk- og kultursenter Toini Bergstrøm. Foto: Skjermbilde/Iver Waldahl Lillegjære.

Ny rapport viser stor mangel på samisk språkkompetanse i forvaltningskommunene, med unntak av i områder der samisk språk står sterkt og brukes som hverdagsspråk av innbyggerne.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

ANNONSE
Annonse

I 2021 bestilte Kommunal- og distriktsdepartementet en kartlegging av kompetanse i samisk språk og kultur i forvaltningsområdet for samiske språk. Rapporten fra NORCE er nå klar.

- Vi har mottatt en grundig og gjennomarbeidet rapport fra NORCE som får fram utfordringene med å sikre kompetanse i samisk språk og kultur, sier statssekretær Nancy Porsanger Anti.

I forvaltningsområdet er kommunale, fylkeskommunale og statlige organ i kommunene forpliktet til å legge til rette for bruk av samisk. De som bruker samiske språk i kontakt med et offentlig organ i dette området, har i mange tilfeller krav på å få svar på samisk. I dag inngår 13 kommuner i forvaltningsområdet.

Mangel på språkkompetanse

Dessverre viser rapporten at det er stor mangel på samisk språkkompetanse i forvaltningskommunene, med unntak av i områder der samisk språk står sterkt og brukes som hverdagsspråk av innbyggerne. Språksituasjonen er særlig kritisk i lulesamisk- og sørsamiske områder, ifølge NORCE. Det er spesielt utfordrende å beholde kompetanse i skoleverket og helsesektoren.

- Dette vil regjeringen gjøre noe med. Rapporten vi har fått fra NORCE er et godt grunnlagsmateriale til det videre arbeidet med å styrke samiske språk, sier statssekretæren.

Trøndelag

Trøndelag fylkeskommune har et utvidet ansvar for opplæring i sør-samisk språk og kultur på
videregående nivå og har en forholdsvis ny handlingsplan for opplæring i samisk språk og kultur, heter det i rapporten.

Videregående elever i Trøndelag med sørsamisk språkopplæring er få og spredt over store geografiske avstander.

- Over tid har ressursskolen i Grong hatt flest samiske elever, og disse får undervisning med stedlig
lærer. Ved ressursskolen i Røros har elevtallet med samisk vært lavere, og skolen har primært gitt
undervisning til elever ved andre skoler gjennom fjernundervisning. Skolen har lang erfaring og var
av de aller første til å gi språkopplæring via fjernundervisning. Samisklærerne er samlokalisert med
Aajege – samisk språk- og kultursenter, og har også andre oppgaver i tillegg til undervisning på
videregående nivå. Dette kan være gjennomføring av ulike kurs for andre grupper,
læremiddelproduksjon osv. Alle elevene med sør-samisk språkundervisning har årlige fysiske
samlinger som ofte legges til de sør-samiske festivalene Raasten rastah (Plassje–Røros) og Tjaktjen
Tjåanghkoe (Snåasa–Snåsa) som hver arrangeres annet hvert år.

Doblet elevtall

- Elevtallet med samisk totalt i fylket har vært forholdsvis stabilt, men for siste skoleår 2020/2021 er antallet samiskelever i videregående skole i Trøndelag mer enn fordoblet, til 31. Denne veksten har
hovedsakelig kommet i Trondheim by som en følge av økt satsing og fokus på samisk opplæring
gjennom hele utdanningsløpet, fra barnehage til videregående skole. Trenden, på videregående
nivå, akkurat som i barnehage og grunnskole er at de aller fleste ønsker nordsamisk opplæring. Dette er et resultat av tilflytting fra nordsamiske områder, skriver rapporten.

Denne utviklingen betyr at fylkeskommunen som tidligere hovedsakelig tilbød sørsamisk
opplæring nå i stadig større grad også gir et tilbud i nordsamisk. Opplæring i nordsamisk ble i 2021
gitt som fjernundervisning, og fylkeskommunen kjøpte denne tjenesten fra Samisk videregående og
reindriftsskole i Kautokeino. Fram til 2020 var det en stedlig lærer ved Røros videregående som
underviste i nordsamisk. Vi kjenner ikke til at det har vært etterspørsel etter lulesamisk ved de
videregående skolene i fylket, heter det videre.

Vanskelig å rekruttere lærere

Å rekruttere samisklærere til sørsamisk opplæring er svært vanskelig fordi det er så få som har
kompetanse til å undervise på videregående nivå. I 2021 hadde Grong videregående 2,5 stilling i
sørsamisk språk, og Røros hadde 3 stillinger. Disse har god kompetanse, men utfordringen er at flere
nærmer seg pensjonsalder, og det finnes få yngre som står klar til å overta. Språkkompetansen er
også etterspurt på mange andre områder; i utarbeidelse av lærebøker, opplæringsmateriell og
andre bokutgivelser, og fagfornyelsen har ytterligere lagt beslag på mange ressurspersoner. Det er
så få personer som har denne kompetansen slik at det er en intern konkurranse om sør-
samisklærere mellom læresteder. Det blir nevnt at den statlig eide sørsamisk kunnskapspark i
Hattfjelldal tilbyr bedre lønnsbetingelser for sine lærere i sørsamisk fjernundervisning, og de
konkurrerer også med andre typer stillinger i forvaltningen, både fylkeskommunen, staten og
Sametinget, heter det i rapporten.

Nøkkelord

ANNONSE