Nea Radio

Nea Radio

Beitekrise for reindrifta

BEITEKRISE: Store snømengder har skapt beitekrise for reindriftsnæringa. Problemet er størst i nord, men også i sørsamiske områder har reinen nå problemer med å komme gjennom et hardt islag. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Beitekrise ble hovedtema i landbruks- og matministerens møte med sametingspresidenten.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Beitekrisen i reindriften, koronasituasjonen og arbeidet med norsk-svensk reinbeitekonvensjon var temaet i møtet mellom landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad (KrF) og sametingspresident Aili Keskitalo.

Reindriften opplever nå en alvorlig beitekrise som berører om lag 160 000 rein. Beitekrisen skyldes ikke et for høyt reintall, men unormalt store snømengder som har gjort beitene utilgjengelige slik at reinen i liten kan grad bruke sitt naturlige beite. For å sikre dyrevelferden og framtidig produksjon må reineierne fôre reinen med kraftfôr.

– Situasjonen i reindriften er svært krevende. Det gjelder både for reinen og for reineierne som jobber kontinuerlig for å sikre at reinen har nok fôr. I denne vanskelige situasjonen er jeg glad for at jeg har en åpen og konstruktiv dialog med Sametingspresidenten, sier landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad.

Også i sør

Også i sørsamiske områder har vinteren vært tøff.
Etter en periode med mildvær spekte det på igjen, og det ligger nå som et lokk over beiteområdene.
På grunn av beitekrisen er det blant annet innført ekstraordinær båndtvang i enkelte områder, og det vurderes fortløpende om man skal iverksette ytterligere tiltak. Det bes om at lokalbefolkningen viser hensyn, og bidrar til å avhjelpe konsekvensene av den alvorlige beitekrisen.

– Reindriften går nå inn i en periode med vårflytting under særdeles krevende forhold. Jeg vil derfor oppfordre alle om å ta hensyn til reinen, slik at man bidrar til at reinen får ro. Dette innebærer at man i en periode kan måtte innføre båndtvang, stenge scooterløyper eller se rein i områder man normalt ikke ser rein. Jeg ber om at de som blir berørt har forståelse for dette, og at alle retter seg etter de instrukser og pålegg som blir gitt av myndighetene. På denne måten kan vi alle bidra å gjøre situasjonen så smertefri som mulig, både for rein og for reineierne, sier landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad.

God tilgang på kraftfôr

Den pågående beitekrisen har ført til økt etterspørsel etter kraftfôr og økt pågang på enkelte av Felleskjøpets avdelinger. Det er imidlertid ingen fare for at Felleskjøpet går tom for kraftfôr, eller problemer i leveransene av kraftfôr.

I ei pressmelding skriver Felleskjøpet at de har god kapasitet til å levere ut alt fôr reineierne trenger i denne krevende situasjonen. De har stabile råvareleveranser, og kapasiteten på fabrikkene er ikke utfordret.

Felleskjøpet oppfordrer imidlertid alle reineiere om å bestille fôr på forhånd, da etterspørselen er såpass stor at de ikke kan garantere at de har fôr liggende på lager dersom dette ikke er forhåndsbestilt.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...