Nea Radio

Nea Radio

Samisk bygningsarv lever videre

Den samiske bygningsarven lever videre. Foto: Sametinget

I løpet av ni år har Sametinget kartlagt og registrert nærmere 900 automatisk freda samiske bygninger. Nå begynner jobben med å forvalte den samiske bygningsarven for alvor.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Fyrverkeriet som ble sendt til værs nyttårsaften markerte også slutten for Sametingets bygningsregistreringsprosjekt.

Bakgrunnen for prosjektet var at det manglet en oversikt over freda samiske bygninger, noe som ble påpekt av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av bygningsvernet i Norge i 2009. Sametinget har forvaltningsansvar for freda samiske bygninger. For å kunne ta dette ansvaret på alvor, trengtes det en oversikt over den bygningsmassen Sametinget faktisk har ansvar for. To år etterpå startet Sametinget det samiske bygningsregistreringsprosjektet i samarbeid med Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet.

Etter ni år har altså Sametinget registrert nærmere 900 automatisk freda samiske bygninger fra Oppland i sør til Sør-Varanger i nord. Bygningstypene varierer fra stabbur, som det er flest av, til boliger, landbruksbygninger, naust, uthus og gammer. Variasjonen av bygninger er like vid som de er utstrakt over et stort område. Nå skal registreringsarbeidet følges opp av Sametinget i samarbeid med eierne, som kan søke råd, veiledning og tilskudd. Sametinget bevilger også tilskudd til kurs i istandsetting av freda bygninger.

Hensikten med registreringsprosjektet har vært å sikre verdier og hindre forfall av freda samiske bygninger. Det samiske bygningsvernet viser også samisk historie og tilstedeværelse i hele norske Sápmi, og er en tydelig identitetsmarkør generelt og spesielt i områder som har vært sterkt påvirket av fornorskningsprosessen.

I tillegg har registreringsprosjektet fått enkelte til å revurdere den historiske verdien av egen bygningsmasse. Eiere har blitt inspirert av restaureringsprosesser i nærområdet og prøvd å finne ut historien til egne bygninger.

– Vi er stolte over hva vi har oppnådd i prosjektet, og at vi med dette har vært med å synliggjøre den samiske bygningsarven, sier Sunniva Skålnes, som er Sametingets avdelingsdirektør for kulturminner, areal og miljø.

Er du eier av en automatisk freda bygning? Husk at det viktigste vernet er normal bruk og vedlikehold av bygningen, og er det noe du lurer på er det bare å ta kontakt med Sametinget, som kan gi råd. Du kan også søke tilskudd til istandsetting av verneverdige og freda samiske bygninger.

Har du tips om en mulig fredet samisk bygning, som er oppført i 1917 eller før det, så ta kontakt med Sametinget.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...