Nea Radio

Nea Radio

Interpellasjon

Klima, miljø og det grønne skiftet i Holtålen

Petter Almås fra Holtålen AP. Foto: Per Magne Moan

Holtålen AP ba om redgjøring på kommunens klima og miljøsatsing.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 22.11.2019 kl 00:00

Holtålen Arbeiderparti ved Petter Almås fremmet torsdag kveld en interpellasjon om klima, miljø og det grønne skiftet i Holtålen.

INTERPELLASJONEN:

Debatten rundt klimaendringer har pågått i mange tiår. I dag ser en at ting er i ferd med å skje omkring oppmerksomheten rundt dette temaet. Vi har etter hvert et solid kunnskapsgrunnlag som slår fast at dagens klimaendringer har og er i ferd med å føre oss inn i en krevende situasjon. Dette bør bekymre oss alle, og det er tydelig at ting nå er i ferd med å skje. Flere og flere får øynene opp for at klimaendringene er vår tids største samfunnsutfordring.

Mange stiller seg spørsmålet hva lille Holtålen kan bidra med i denne sammenhengen. En dråpe i havet som ikke vil ha noen betydning vil noen påstå. Men vi må være med og bidra der vi kan.

Det skjer dramatiske endringer, og det må vi gjøre noe med. Dette handler om framtida vår, og som en kommune med så stor tro på framtida som Holtålen, så er dette noe vi absolutt bør vise vårt engasjement i. Kommunens framtid, skoleungdommen, har vist at de engasjerer seg i klimadebatten, og det skal vi være glade for. Klimavennlige løsninger er framtida.

Miljødirektoratets tall fra 2017 viser at klimagassutslippene i Holtålen er estimert til ca. 14 000 tonn CO2- ekvivalenter årlig. Ca. 8 400 av disse kommer fra landbruket. Samtidig har vi årlig et CO2- opptak på mellom 30 000 og 40 000 ekvivalenter, hovedsakelig i skog (Miljødirektoratet). I netto utslipp/opptak ligger vi dermed på riktig side. Skogen står i dag for fangst av hele 60 % av de menneskeskapte klimagassene i Norge.

Selv om skognæringen i Holtålen ikke er spesielt stor så er dette en viktig nøkkel i det grønne skiftet. Vi må oppfordre til mer planting og aktivt skogbruk.

Det skaper aktivitet og næring i tillegg til at det gir en klimagevinst.

Til tross for at Holtålen kommune ikke lengre er en «aktiv» skogeier i Holtålen, så er det viktig med fokus på andre klimatiltak i organisasjonen.

Vi ønsker at Holtålen skal framstå som en framoverlent kommune som tar ansvar for framtida, de gode løsningene finner vi ved at fellesskapet tar ansvar.

Holtålen kommune har en Energi- og klimaplan for perioden 2010 – 2020. Denne inneholder klimamål for Holtålen kommune som etter planen skal oppnås innen 2020. I 2017 ble det gjennomført en forvaltningsrevisjon av planen. Her konkluderes det med at: «oppfølgingen av tiltakene har hatt en sporadisk karakter».

Manglende system for internkontroll, få koblinger mot årsbudsjettene samt manglende rapportering for hvor langt man har kommet med tiltakene i planen trekkes fram i forvaltningsrapportens konklusjon. Til tross for mangelfull dokumentasjon trekkes det fram at kommunen har jobbet godt med klimatiltak på flere områder. Det er også knyttet utfordringer i forhold til målbarheten av tiltakene i planen samt for tiltakene som kommunen har gjennomført.

Holtålen kommune som en ansvarlig aktør i forhold til klima- og energitiltak trenger konkrete planer som brukes aktivt. Vi ønsker med dette å be ordfører/rådmann om en orientering for kommunestyret om klima- og energiarbeid i Holtålen kommune.

Hvordan påvirker dette hensynet kommunens daglige drift og de valg som tas. I hvilken grad har og blir kommunens energi- og klimaplan aktivt brukt, og er det noe som bør endres/gjøres annerledes når en skal revidere planen?

Rådmannen svarte

Det var rådmann Marius Jermstad som valgte å svare på interpellasjonen og han sa blant annet at det for Holtålens vedkommende er landbruk og transport som er de store aktørene.

– Klima og energiplan er noe kommunene er pålagt å ha for å få penger til klimatiltak fra Enova, som er en viktig driver for slike planer. Vi må ta enkle ting som ikke krever all verdens store utredninger, sa Jermstad som mener at skal kommunen lage ny plan, må man ha en plan som er gjennomførbar.

Kommunen har også gjort og gjør en del klima og miljørelaterte tiltak, sa rådmannen og remser opp flere konkrete eksempler.

– Vi driver oppfølging gjennom interkommunal skogforvaltning, og vi har gjort mye på energisida. Vi har valgt jordvarme i Hovet, men ikke på Hov skole der det er volsomt krevende å bygge om systemet.

Sakslia borettslag har jordvarme, like så 16 omsorgsboliger og boligene for demente.

Vi skifter lys til LED, har innført temperaturstyring og bioenergi i omsorgssenteret. Industribygget som Kjellmark leier, "Laften", har også bioenergi, sa rådmannen i sitt svar.

Ingen elbiler

På den kommunale bilfronten har man kommet et stykke på vei med hybridbiler, men har ikke gått over på elbiler ennå.

Også de folkevalgte er blitt en del av kommunens klimasatsing, da saksdokumenter sendes ut digitalt og blir lest på Ipader - noe som reduserer papirforbruket.

Rådmannen innrømmer til slutt i sitt svar på interpellasjonen at alt kommunen har gjort er mer økonomisk motivert enn miljømessig, men effekten er den samme.

Interpelanten var godt fornøyd med svaret og syntes det var et godt poeng å lage små, gjennomførbare planer.

– Vi trenger konkrete planer som virker, sa Almås.

Hør intervju med Petter Almås her:

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...