Nea Radio

Klima: Hanne Lise Fahsing og Rødt ønsker å stenge oljekrana. Bildet er fra mandagens tur i Leksdalen statsallmenning. Foto: Henrik Einangshaug

Ønsker å stenge oljekrana:

Alle med inntekt over 600 000 skal betale mer skatt

FNs klimarapport slo fast at klimautfordringene må behandles som en umiddelbar trussel. En rekke partier sier de ønsker å stenge oljekranen, noe som kan påvirke hvor mye inntektsskatt du skal betale.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 13.08.2021 kl 11:16

Mandag la FN frem sin klimarapport, som er skrevet av 234 forskere fra 66 land. Rapporten understreket at klimaendringene er menneskeskapte og at oppvarmingen går raskere enn før. Hyppigere og kraftigere nedbør, økt tørke og issmelting var blant funnene i rapporten FN la frem.

Rapporten var tydelig på at klimautfordringene må behandles som en umiddelbar trussel, og at det er "kode rød" for menneskeheten.

Stans i oljeleting

Et av tiltakene for å begrense klimaendringene, og som en del partier er krystallklar på at må gjøres, er stans i oljeleting i Norge. Et av partiene som kjemper for dette er Rødt.

- Vi ønsker ingen flere oljeletinger, vi ønsker en naturlig avtrapping av oljeindustrien, og utvikle oss en grønnere industri på andre type områder, sier Rødts 1. kandidat i Nord-Trøndelag, Hanne Lise Fahsing.

En rekke partier har derimot pekt på hvor viktig petroleumssektoren er for arbeidsplassene i Norge. Ifølge Norskpetroleum.no, var om lag 200 000 direkte og indirekte sysselsatte i petroleumssektoren i Norge i 2019. Fahsing sier de ønsker at disse skal bli en del av det nye grønne løftet.

- Dagens oljearbeidere er de som skal bli det nye grønne løftet, omskolere seg og finne nye arbeidsplasser.

- Vi må ha industri i Norge

Fahsing er klar på at man er nødt til å ha industri i Norge, og sier vi blir nødt til å omstille dagens drift til noe som er mer miljøvennlig. Rødts 1. kandidat peker blant annet på skipsverftsindustrien som en mulig.

Den første av tre stålunderstell til Johan Sverdrup-feltet er klar for utskiping fra Kværner Verdal. Foto: MORTEN ANDERSEN / NRK


- Man må finne nye industriprodukter som man kan lage her i Norge. Bare innenfor skipsverftsindustrien, så mener vi at vi like godt kan bygge her i Norge, som at man skal sende og bygge skip i Tyrkia eller hva det måtte være av andre land.

For bedrifter som Kværner Verdal, vil en eventuell stans i norsk oljeleting bety mye. Verftet på Verdal har over 700 ansatte, og har blant annet stått bak byggingen av Johan Sverdrup-plattformen.

- Vi må ha industri i Norge og, så vi er nødt til å omstille den driften vi har per dags dato, til noe som er mer miljøvennlig. Det ønsker vi at Aker Verdal skal være med på, for det er en stor arbeidsplass i Trøndelag, og ikke minst for lokalsamfunnet Verdal. Vi ønsker at alle de som jobber på Aker i dag skal få nye arbeidsoppgaver, og fremdeles være en stor motor i Trøndelag, sier Fahsing.

Rødt vedtok på sitt landsmøte i mars i år å ikke si nei til en fastsatt sluttdato for norsk olje- og gassvirksomhet. Rødt sa samtidig nei til all vindkraft.
Disse vedtakene mente Ap og SV i intervju med Trønder-Avisa, at ga grunn til bekymring. Arbeiderpartiets 1. kandidat i Nord-Trøndelag, Ingvild Kjerkol fra Stjørdal, sa til avisen i mars at disse vedtakene ville svekke norsk industri brutalt.

Arbeiderpartiets 1. kandidat i Nord-Trøndelag, Ingvild Kjerkol. Foto: Berre


– Når de i tillegg går løs på næringene som kan skape nye industriarbeidsplasser blir nedleggelsen av norsk industri omfattende. Et totalt nei til havvindindustrien, som Kværner Verdal har hatt produksjon og leveranser til for å kompensere noe for manglende oppdrag til oljeindustrien, vil brutalt svekke norsk industri sin mulighet til å ta en sentral rolle i det grønne skifte både nasjonalt og internasjonalt.

Økt skatt

På Norstats meningsmåling for NRK for august som ble publisert i går, får Rødt, SV, Sp, Ap og MDG 108 mandater, mens borgerlig side får 61. Tilsvarende mandatfordeling har vært å se over lengre tid, og alt tyder på et regjeringsskifte til høsten.

Både Ap, Sp og Rødt er tydelige på at de ønsker å skattlegge de rikeste mer. Ap og SP skriver i sine partiprogrammer, at som tjener over 750 000 kroner skal betale mer i skatt, mens de med lavere inntekt skal betale mindre.

LES OGSÅ: Slik kan et regjeringsskifte påvirke din lommebok

Rødt har derimot satt grensen enda lavere, og varslet at "inntektsskatten ikke økes for det store flertallet, som har årsinntekt under 6 ganger folketrygdens grunnbeløp". 6 ganger grunnbeløpet tilsvarer i 2021 638 394 kroner.

Petroleumsvirksomheten i Norge har siden oppstarten gitt en verdiskapning på om lag 15 700 milliarder kroner målt i dagens kroneverdi, ifølge Regjeringen.no. Fahsing sier at skattepolitikken til Rødt er annerledes enn hos de fleste andre partiene, og at de gjennom økt skatt til de som tjener mest, skal finansiere tapet.

- Vi ønsker ikke å skattlegge de som tjener opptil 600 000 mer enn det som allerede er i dag, men ønsker å skattlegge ganske mye mer de som tjener mer. Det gjør at vi får til å finansiere velferden, forskning og utvikling på en bærekraftig måte.

Gjennomsnittlig årslønn i Norge i 2020 var ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) på 585 000 kroner, altså like under Rødts grense for økt inntektsskatt.

Hør hele intervjuet med Hanne Lise Fahsing i lydfilen under.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...