Nytt kartverktøy for jerv

Foto: Viltkamera Odden / NINA

Det er ønskelig at forvaltningen av jerv i Sør-Norge samordnes mellom rovviltregionene i større grad enn i dag. Nå har Norsk institutt for naturforskning (NINA) utviklet et nytt kartverktøy som foreslår områder som vil kunne egne seg for en felles sørnorsk jervesone.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Det nye kartverktøyet skal gi grunnlag for bedre forvaltning av jerven i Sør-Norge enn i dag, og er utviklet av NINA på oppdrag av Rovviltnemnda i Oppland.

Kartverktøyet tar hensyn til lokale forhold, som antall beitedyr og områdets egnethet, og foreslår ut fra dette områder som vil kunne inngå i en eventuell felles sørnorsk jervesone.

For små leveområder

Bakgrunnen for kartverktøyet er at Klima- og miljødepartementet har bedt Rovviltnemnda i rovviltregion 3/Oppland å starte arbeidet med å få en bedre samordning av forvaltningen av den sørnorske jervestammen.

I dag anvender forvaltningen en såkalt geografisk differensiert forvaltning, der husdyrproduksjon holdes adskilt fra områder hvor jerven sikres vern, for å redusere konflikter. Selv om Miljødirektoratet har gitt uttalelse til jervesonene i forvaltningsplanen, har nemndene i stor grad bestemt sonene selv. Involvering av tilgrensende soner har begrenset seg til at de har hatt uttalerett i høringer.

– De regionalt baserte sonene har imidlertid fra et økologisk synspunkt vist seg å være for små og isolerte for jerv, og vil ikke kunne omfavne så store leveområder som arten krever. Det er også vanskelig å forvalte små bestander i slike områder, da tilfeldige hendelser i bestanden kan ha uforholdsmessig store effekter på antall jerv, forklarer John Odden, seniorforsker i NINA.

Anvender lokale forhold

Man ønsker derfor å se på jervens leveområder og forvaltningen av arten i et større bilde. NINAs modell bruker innsamlede data til å finne de best egnede områdene for forvaltning av jerv i én felles jervesone i Sør-Norge, til en lavest mulig kostnad i form av for eksempel skader på sau eller tamrein.

– I et nært samarbeid med rovviltnemndene og regionale forvaltere har vi benyttet arealplanleggingsverktøy som gjør det mulig å integrere hensyn knyttet til jervens økologi, målsetting om antall jerv, med tilstedeværelse av beitedyr på en systematisk måte. Vi har utviklet en rekke scenarioer som kan benyttes som et grunnlag for en videre diskusjon, før endelig konklusjon fattes av politikerne i et krevende spørsmål, forklarer Odden.

Ulike scenarioer

NINA har kjørt en trinnvis tilnærming i prosessen, der flere faktorer gradvis legges til i ulike scenarier.

– Samtlige scenarier vi presentere inkluderte krav om at det skal være én sammenhengende jervesone, at sonen er stor nok og inneholder nok jervehabitat til at dagens bestandsmål på 15 ynglinger kan innfris. Vi benyttet tetthet av lam og rein innenfor ulike områder som et mål på relative kostnader knyttet til tap av beitedyr til jerv. Vi presenterer også scenarier hvor man tar hensyn til målsetting om bevaring av jerv med unikt genmateriale, og scenarioer der vi tar hensyn til målsetting om forekomst av jerv i nasjonalparker og villreinområder, forklarer Odden.

Arbeidet har vist at bruk av geografiske informasjonssystemer er nyttig i arbeidet med arealdifferensiert forvaltning. For rovvilt kan det brukes til å vise hvordan bestandsmål og rovdyrsoner kan fordeles på ulike arealer.

Nært samarbeid

– Resultatet av analysene og plassering av ulike alternativer for forvaltningssoner vil nødvendigvis avhenge av hvilke hensyn og datagrunnlag som benyttes i beregningene. Vi har derfor diskutert valg av parametere, valg av målsettinger, beregning av sosioøkonomiske kostnader, og aktuelle begrensinger på en framtidig jervesone, både med forvaltningen og de politisk sammensatte rovviltnemdene i rovviltregionen 1,3 og 6., forklarer Odden.

I arbeidet med modellen har forskere, forvaltere og politisk valgte forvaltere jobbet tett sammen, og en framtidig bruk av en modellen vil kunne legge til rette for ulike grupper kan samarbeide om rovviltforvaltningen.

Kartet viser et av scenarioene som ble foreslått av kartverktøyet, og som oppfylte flest krav diskutert med rovviltnemndene. Det viser scenarioet og grensene for rovviltregionene. Foto: Kart: NINA

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Nilsen pensjonist-topp

Nilsen pensjonist-topp

Svein Otto Nilsen topper fylkestingslista til Trøndelag Pensjonistparti.

15 millioner kroner til fredete bygg i Trøndelag

15 millioner kroner til fredete bygg i Trøndelag

I år fordeler Riksantikvaren rundt 148 millioner kroner til istandsetting av fredete bygg. 15 millioner går til Trøndelag.

To personer til legevakt etter brann i hytte

To personer til legevakt etter brann i hytte

Brannvesenet har kontroll på brannen i Meådal i Stjørdal kommune.

En til sykehus etter slagsmål

En til sykehus etter slagsmål

En mann i 40-årene ble sendt til sykehus etter et slagsmål ved Torgkvartalet i Stjørdal sentrum.

Ble stoppet etter vinglete kjøring

Ble stoppet etter vinglete kjøring

En beruset sjåfør ble stoppet i Lånke.

Har økt antall lærlinger betraktelig

Har økt antall lærlinger betraktelig

Til sammen med årets utlyste lærlingplasser skal Røros kommune ha 19 lærlinger høsten 2019.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...