Nea Radio

Nea Radio

Vil ha tips om familiegrupper av gaupe

Familiegruppe av gaupe. Foto: http://viltkamera.nina.no/

Har du sett flere gauper i lag? Da håper Rovdata at du tar kontakt med Statens naturoppsyn (SNO) i området så raskt som mulig. Den årlige registreringa av familiegrupper av gaupe over hele landet er i gang.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Ei familiegruppe består av ei morgaupe ifølge med en eller flere unger. På denne tiden av året er flere gauper som går i lag som oftest ei familiegruppe.

Ved å melde fra om synsobservasjoner eller spor etter familiegrupper kan du bidra i bestandsovervåkingen av gaupe i Norge.

Meld raskt ifra!

– Vi oppfordrer folk til å melde fra om observasjoner av flere gauper i lag, enten det er spor eller observasjoner av dyr. Du kan melde fra på telefon til den lokale rovviltkontakten i SNO eller via rapportsystemet Skandobs, som er tilgjengelig både på internett eller via app på mobiltelefon, sier leder Jonas Kindberg i Rovdata.

Innmeldte observasjoner vil bli vurdert av personell fra SNO, og ved mistanke om familiegrupper vil de bli fulgt opp med undersøkelser i felt, der det er mulig.

Ring gjerne en rovviltkontakt

Registreringsperioden pågår fra oktober til og med februar måned hvert år, og det er Statens naturoppsyn som har feltansvaret. Det er også etablert et samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) om systematisk sporsøk i hele landet.

– Det er svært viktig at observasjonen kommer fram til oss i SNO så tidlig som mulig, fordi vær og andre forhold kan forringe sporkvalitet og gjøre det vanskeligere med videre undersøkelser. Ring derfor gjerne direkte til en av våre rovviltkontakter i området når du gjør en observasjon, sier Jan Paul Bolstad, seksjonsleder for rovviltdokumentasjon i naturoppsynet.

I enkelte regioner betaler Fylkesmannen et honorar for observasjoner av familiegrupper av gaupe som lar seg dokumentere, som for eksempel i Nordland

55 familiegrupper forrige vinter

Rovdata anvender antall registrerte familiegrupper til å beregne størrelsen på gaupebestanden i landet. Til dette anvendes såkalte avstandsregler. Det er derfor viktig at flest mulig av familiegruppene dokumenteres hvert år.

– Gaupebestanden er i 2019 beregnet til cirka 323 dyr i Norge, ut fra 55 registrerte familiegrupper. Dette var status før kvotejakta startet i år. Antallet familiegrupper har de siste sju årene ligger under det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige familiegrupper av gaupe, forteller Kindberg.

Registreringen avsluttes ved utgangen av februar måned fordi da starter parringstiden, og det da blir vanskeligere å skille mellom ei familiegruppe av gaupe og flere voksne gauper som går sammen. Gaupeungene fødes oftest fra midten av mai til midten av juni og følger normalt mora til de nærmer seg ettårsalderen.

Felles rapport for Skandinavia

Etter at feltarbeidet er gjennomført vil Rovdata gå gjennom og kvalitetssikre feltmaterialet.

– Resultatene oppsummeres i en nasjonal rapport. Det gis også ut en felles skandinavisk rapport, der vi har slått sammen tallene med Sverige. Slik får vi en felles oversikt over gaupebestanden på skandinavisk nivå, sier Kindberg.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...