USS: - Tilliten brutt

USS: - Tilliten til rovviltforvaltningen er brutt! Foto: Ola Morten Græsli

Landsstyret i USS (Utmarkskommunenes sammenslutning) mener tilliten til rovviltforvaltninga er brutt.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 04.09.2018 kl 17:51

Her er uttalelsen fra landsstyremøtet i USS:

Landsstyret i Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) viser til den senere tids ordføreropprop med brev til statsministeren, hvor mer enn 150 ordførere fra alle partier uttrykker sterk misnøye med rovviltforvaltningen og de problemer den påfører beitenæringen og berørte lokalsamfunn. Landsstyret er sterkt bekymret for at tilliten til rovviltforvaltningen synes å være brutt.

Rovviltforvaltningen skal skje innenfor de rammer Stortinget har vedtatt i rovviltforlikene fra 2004 og 2011. En overordnet målsetting i de to forlikene var Stortingets pålegg til regjeringen om å iverksette tiltak for å dempe konfliktnivået, som ble ansett uakseptabelt høyt. Dette ble uttrykt blant annet slik i forliket fra 2011:

«All forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet … Rovdyrforvaltningen må baseres på en politikk der hensynet til å sikre overlevelse til alle de store rovviltartene i norsk natur må kombineres med en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet innenfor den todelte målsettingen.»

De rapporter som er kommet i sommer, viser at konfliktnivået i store deler av landet er for høyt og at den nødvendige tilliten til rovviltforvaltningen ikke er til stede. Ordførernes opprop viser at konfliktnivået mellom brukere, berørte lokalsamfunn og staten snarere er forsterket enn dempet.

I rovviltforlikene har Stortinget gitt anvisning på flere konfliktdempende tiltak, som forvaltningen ikke synes å etterleve. Landsstyret vil nevne noen eksempler, som langt fra er uttømmende:

Stortinget har forutsatt at prinsippet om differensiert forvaltning praktiseres tydelig, og at det i beiteprioriterte områder: «(...) er lav terskel for å ta ut rovdyr som kan gjøre skade». Den lave terskelen skal ikke bare praktiseres når skade er inntruffet, men allerede i vurderingen av om skadeforebyggende fellingsvedtak skal treffes.
Flere rovviltnemnder er bedt av departementet om å revurdere sine forvaltningsplaner med sikte på utvidelse av rovviltprioriterte områder blant annet for bjørn. Når det gjelder bjørn viser landsstyret til 2011-forlikets pkt 2.2.14: «Det legges til grunn at virkeliggjøring av bestandsnivå for bjørn ikke vil kreve areal ut over omfanget av dagens yngleområder.» Og der bestandsmålet ikke er nådd «(…) skal oppbyggingstakten ta hensyn til nødvendig tid til tilpasninger for beitebrukere og lokalsamfunnene generelt», jf forskriften pkt. 2.1.3
Et hovedgrep i forsøket på å dempe konfliktnivået i rovviltsakene har vært involveringen av de regionale og lokale forvaltningsnivåer i forvaltningen. Etableringen av de regionale rovvilt-nemnder har vist seg vellykket, både som planmyndighet og som vedtaksmyndighet. Landsstyret ser med bekymring på at nasjonale rovviltmyndigheter i stadig større grad tilsidesetter nemndenes arbeid. De regionale rovviltnemndene er gitt hovedansvaret for forvaltningen av våre rovdyr, jf rovviltforskriften § 5, og er det viktigste kontaktpunktet mellom de berørte lokalsamfunn og brukere og nasjonale forvaltningsmyndigheter. Det fremgår eksempelvis av 2011-forliket at «(...) rovviltnemndenes syn skal tillegges betydelig vekt» også i tilfeller der bestandsmålet ikke er nådd.
Landsstyret finner det påkrevet å be om en snarlig dialog med regjeringen med sikte på å gjenopprette den tilliten til rovviltforvaltningen som Stortinget har ansett helt nødvendig for å kunne gjennomføre den ønskede rovviltpolitikken.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Fikk testet kunnskapene på åpen brannstasjon

Fikk testet kunnskapene på åpen brannstasjon

Brannvesen over hele landet inviterte folk inn på stasjonene lørdag. Vi tok turen til Røros brannstasjon.

- Forutsigbarhet skaper trygghet

- Forutsigbarhet skaper trygghet

Hvordan kommunisere på best mulig måte med personer med demens? Sykepleier Roger Santokhie deler sine tips.

Åpen brannstasjon lørdag

Åpen brannstasjon lørdag

Halvparten av oss har ikke tatt den viktige brannpraten. Lær mer lørdag. Da er det en åpen brannstasjon ikke langt fra der du bor!

Menneskeskapte klimaendringer?

Menneskeskapte klimaendringer?

- Det er imidlertid ingen tvil om at også menneskelig aktivitet påvirker klimaet, svarer Landbruks- og matminister Bård Hoksrud på spørsmål fra stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) om statsråden mener klimaendringene er menneskeskapte.

212 kjøreforbud etter storkontroll av tungbiler i Midt-Norge

212 kjøreforbud etter storkontroll av tungbiler i Midt-Norge

Denne uka har over 80 tungbilkontrollører fra hele landet jobbet på skift og kontrollert et stort antall tungbiler.

Styringsrenta opp - hva gjør de lokale bankene?

Styringsrenta opp - hva gjør de lokale bankene?

Even Kokkvoll i Rørosbanken vil verken bekrefte eller avkrefte om han følger sentralbanken.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...