Statsbudsjettet og Trøndelag

STATSBUDSJETTET: Regjeringas forslag til statsbudsjett ble mandag lagt fram av finansminister Siv Jensen. Foto: Rune Kongsro

- Kommunene i Trøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i frie inntekter på 3,1 prosent fra 2018 til 2019. Dette er noe sterkere enn veksten på landsbasis på 2,9 prosent. Veksten er beregnet ut fra regnskapsanslag for 2018 og korrigert for oppgaveendringer, skriver Fylkesmannen i sin kommentar til statsbudsjett-forslaget..

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

- Det er imidlertid store forskjeller mellom kommunene i fylket. Størst prosentvis vekst i frie inntekter har Røyrvik, Åfjord og Stjørdal, mens Fosnes og Leka har lavest vekstanslag. Endringer i utgiftsbehov, spesielt gjennom befolkningsendringer, er en viktig forklaringsfaktor til ulike vekstanslag, skriver Fylkesmannen i sin kommentar til statsbudsjett-forslaget.

Her kan du lese hovedpunktene i regjeringas forslag til statsbudsjett som angår Trøndelag:

Kunnskap

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til UNIT – Direktoratet for IKT og fellestjenester –med 71,6 millioner kroner i 2019, som følge av flere og nye oppgaver. UNIT får blant annet i oppgave å forvalte opptaksforskriften til høyere utdanning, og kontingenten til Norges deltakelse i NORDUnet, som gir tilgang til nettinfrastruktur for den nordiske universitets- og høyskolesektoren. UNIT skal også ha ansvar for programmet for IKT-sikkerhet for sektoren.

Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på økt lærertetthet for 1. – 10. trinn, og vil bevilge 92,4 millioner kroner i øremerket tilskudd.

Regjeringen foreslår totalt 16 millioner kroner til ny ordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke vil få 500 000 kroner til ordningen.

Regjeringen foreslår å bevilge til sammen over 200 millioner kroner til tre ordninger som vil hjelpe flere innvandrere ut i arbeid og hjelpe flere ungdommer med kort botid til å fullføre videregående. Det er en økning på 60 millioner kroner siden 2018. Kommunene kan søke om tilskudd fra ordningen "Jobbsjansen del A", som er rettet mot innvandrerkvinner, og fylkeskommunene kan søke om midler til "Jobbsjansen del B" for støtte til kombinasjonsklasser der ungdom kan ta grunnopplæring og videregående opplæring samtidig. I tillegg kan kommunene søke om tilskudd fra ordningen for utvikling av kommunale integreringstiltak, blant annet til utprøving av ulike modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører. Innvandrerkvinner vil være en prioritert målgruppe.

Samferdsel

Vei

E39 Betna – Vinjeøra – Stormyra, Hemne kommune i Trøndelag og Halsa kommune i Møre og Romsdal
Det er prioritert 20 millioner kroner til forberedende arbeider og eventuell anleggsstart for prosjektet.
Prosjektet omfatter ombygging av tre delstrekninger på til sammen om lag 30 kilometer på den om lag 50 kilometer lange strekningen på E39. Strekningen bygges som tofelts vei, dels i eksisterende trasé, og dels i ny trasé. Prosjektet omfatter blant annet omlegging av E39 utenom kommunesenteret Liabø i Halsa kommune, noe som vil gi bedret trafikksikkerhet og bedrede miljøforhold i Liabø sentrum.

E39 Klett – Bårdshaug, Orkanger kommune
Det settes av 164,8 millioner kroner til årlig kontraktsfestet vederlag til OPS-selskapet for E39 Klett – Bårdshaug i Trøndelag. I tillegg er det blant annet prioritert å videreføre arbeidene med å utbedre flere tunneler på strekningen i henhold til krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene.

E6 Ranheim-Åsen, Trondheim, Malvik, Stjørdal og Levanger kommune
Nye Veier AS har ansvar for utbygging av E6 Ranheim – Åsen. Prosjektet er inndelt i to delstrekninger og klargjøres nå for utbygging. Det planlegges oppstart av anleggsarbeid i løpet av 2019 på delstrekningen Ranheim – Værnes. Vegutbyggingsavtalen forutsetter et totalt vederlag på 13 557 millioner kroner, hvor bompengefinansieringen skal bidra med 6 319 millioner kroner.

E6 Vindåsliene – Korporalsbru, Midtre Gauldal kommune
Det er prioritert statlige midler og bompenger til å videreføre utbyggingen av E6 på strekningen Vindåsliene – Korporalsbrua.
Prosjektet omfatter bygging av 6,4 kilometer tofelts vei med midtrekkverk og forbikjøringsfelt i ny trasé på vestsiden av elva Sokna. Veien blir lagt utenom Soknedal sentrum med tilkobling til tettstedet gjennom et kryss sør for sentrum. Anleggsarbeidene startet i september 2017, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i løpet av 2020. Det settes av 80 millioner kroner i 2019. I tillegg er det lagt til grunn at 520 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet.

E6 Ulsberg – Melhus S i Rennebu, Midtre Gauldal og Melhus kommune
Strekningen bygges ut i regi av Nye Veier AS. Prosjektet er delt opp i fire delstrekninger. Nye Veier AS prioriterer nå delstrekningen Kvål – Melhus sentrum for snarlig utbygging. Planlagt byggestart er i 2019.
Det foreligger lokalpolitisk tilslutning til bompengefinansiering. Regjeringen vil legge frem for Stortinget et forslag til bompengefinansiering for den samlede utbyggingen av strekningen E6 Ulsberg – Melhus sentrum så snart tilstrekkelige avklaringer foreligger. På strekningen er også prosjektet E6 Vindåsliene – Korporalsbrua, som bygges ut i regi av Statens vegvesen.

E6 Jaktøya – Klett – Sentervegen, Trondheim og Melhus kommuner
Det settes av 350 millioner kroner i 2019 til sluttføring av prosjektet. I tillegg er det lagt til grunn at 56 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet. Det er ventet at prosjektet åpner for trafikk i februar 2019.

E6 Driva – Hevle, Oppdal kommune
Det legges opp til å bygge gang- og sykkelvei langs E6 på strekningen Driva – Hevle.

E6 Sparbu – Mære, Steinkjer kommune
Det settes av midler til bygging av gang- og sykkelvei langs E6 på strekningen Sparbu – Mære.

E6 Kvam – Grøtan, Steinkjer kommune
Det settes av midler til bygging av gang- og sykkelvei langs E6 på strekningen Kvam – Grøtan.

Rv. 706 Nydalsbrua med tilknytninger, Trondheim kommune
Det er lagt til grunn at 70 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet. Det er forventet byggestart sommeren 2019.

Planlegging
Reguleringsplan for delstrekninger på E6 Oppdal – Ulsberg, Oppdal og Rennebu kommuner.

Kollektivtransport, sykkel og gange i byområdene

Bymiljøavtale for Trondheim
Miljøpakke Trondheim er en del av bymiljøavtalen som ble inngått i 2016. Bymiljøavtalen skal legge til rette for at veksten i persontransporten i Trondheim skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Bymiljøavtalen omfatter porteføljen i Miljøpakke Trondheim, jernbaneinvesteringer, riksveitiltak for kollektivtransport, sykkel og gange, samt tiltak finansiert med belønningsmidler. I tillegg inngår statlig tilskudd til prosjektkostnadene for Metrobuss.
Bymiljøavtalen skal reforhandles til en byvekstavtale som baseres på Nasjonal transportplan 2018–2029. Det pågår slike forhandlinger. De lokale forhandlingspartene er Trøndelag fylkeskommune og kommunene Trondheim, Malvik, Melhus og Stjørdal.
Det settes av 5 millioner kroner i statlig bidrag til Metrobussen, 15 millioner kroner til tiltak for kollektivtransport, sykkel og gange langs riksvei og 170 millioner kroner i belønningsmidler.

TT-ordningen - tilrettelagt transport for funksjonshemmede
Staten har etablert en tilskuddsordning for fylkeskommunene for et utvidet TT-tilbud som gir brukere med særlige behov, fortrinnsvis rullestolbrukere og blinde/svaksynte, rett til 200 enkeltreiser i året. I budsjettet for 2019 har regjeringen foreslått å bevilge 139,2 millioner kroner til ordningen, hvor nå åtte fylker er omfattet, inkludert Trøndelag. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

Jernbane

Trønder- og Meråkerbanen: Leangen stasjon, Trondheim kommune
Det foreslås 88 millioner kroner til videreføring av Leangen stasjon. For å kunne ta i bruk nytt togmateriell på Trønderbanen skal det bygges en ny og lengre mellomplattform på stasjonen, med adkomst fra ny veibru over Trønderbanen. Det er planlagt anleggsstart på prosjektet i 2018, med sikte på å bli ferdig i 2019. Forventet sluttkostnad er ca. 200 millioner kroner. Kostnadene ved prosjektet er redusert gjennom å redusere prosjektomfanget, forenkling i sporplanen og justering av løsning for heishus/trappehus på østsiden av Leangbrua i første byggefase.

Trønder- og Meråkerbanen: Tiltak for nye tog
I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det lagt opp til å elektrifisere Trønder- og Meråkerbanen. Elektrifisering alene gir imidlertid ikke mulighet for å øke frekvensen mellom Trondheim og Steinkjer. For å legge til rette for økt frekvens, skal ulike tiltak for kapasitetsutvidelse og tidsbesparelser utredes nærmere, herunder alternativer som kombinerer tiltak for økt frekvens med full og delvis elektrifisering Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til videre planlegging for å tilpasse de foreliggende planene i 2019.

Nordlandsbanen
Regjeringen foreslår å bevilge 1 400 millioner kroner til videreføring av ERTMS-prosjektet i 2019. ERTMS-prosjektet består av tre større tekniske systemkontrakter, signalanlegg, trafikkstyring og utstyr om bord i tog. Prosjektet følger fastsatte planer for kostnad, kvalitet og fremdrift. I Trøndelag vil det pågå telearbeider på Nordlandsbanen.

Ler stasjon, Melhus kommune
Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 431 millioner kroner innenfor programområdet "Mer gods på bane". Dette skal gå til tiltak rettet mot å bedre vilkårene og øke kapasiteten for godstransport på jernbanen, noe som kan bidra til å flytte mer godstransport over til tog. Det skal planlegges videre for flere kryssingsspor, sanering av planoverganger og terminaltiltak. I Trøndelag prioriteres bygging av kryssingsspor ved Ler.

Vedlikehold og fornying
Regjeringen foreslår å bevilge 4 389 millioner kroner til vedlikehold i 2019. I tillegg kommer midler til ERTMS-prosjektet som tidligere omtalt. Av vedlikeholdsmidlene skal minst 2 160 millioner kroner anvendes til fornying. Dette omfatter større systematiske tiltak for å ivareta den langsiktige funksjonaliteten og standarden i anleggene, samt mindre tiltak som skal ivareta sikkerheten inntil mer omfattende tiltak kan settes i verk. Fornying av jernbaneinfrastrukturen bidrar til å opprettholde og utvikle realverdiene og standarden i eksisterende jernbaneinfrastruktur. Dette er avgjørende for å kunne nå de langsiktige målene for driftsstabilitet. Målene er nå til vurdering i departementet etter at Jernbanedirektoratet har gjennomgått dem.

Programområde «Sikkerhet og miljø»
Regjeringen foreslår å bevilge 360 millioner kroner til tiltak for å opprettholde eller forbedre sikkerheten og miljøet rundt eksisterende infrastruktur. Dette omfatter tiltak for sikring og sanering av planoverganger, rassikring, tunnelsikkerhet, teknisk trafikksikkerhet og miljøtiltak.
Bane NOR analyserer jernbanestrekningene for å identifisere risikoforhold og prioritere tiltak. Basert på en samlet vurdering av risikobildet skal Bane NOR gjennomføre tiltak for å forebygge ulykker på planoverganger, forhindre avsporing og sammenstøt mellom tog, rassikringstiltak mv. Målet er at alle tiltak skal bidra til å opprettholde eller forbedre sikkerhetsnivået.

Programområde «Tekniske tiltak»
Regjeringen foreslår å bevilge 159 millioner kroner til tiltak på jernbanens interne tele- og datakommunikasjonsnett. Økt etterspørsel etter informasjonsoverføring til ulike formål innen jernbaneinfrastrukturen skaper behov for økt kapasitet. Etterspørselen øker kontinuerlig og kan ikke innfris av eksisterende systemer. Målet er at alle disse tiltak skal bidra til å sikre at systemene er tilgjengelige, med tilstrekkelig kapasitet og funksjonalitet, og blir mindre sårbare for ytre påvirkninger. Tekniske tiltak bidrar til styrket driftsstabilitet og robusthet på jernbanen.

Luftfart

Kjøp av innenlandske flyruter
I budsjettforslaget er det satt av 717,4 millioner kroner til kjøp av innenlandske flyruter. Samferdselsdepartementet inngikk i 2016 kontrakter for ruteflyging på flyrutene Namsos – Trondheim og Rørvik – Trondheim for perioden 1. april 2017 – 31. mars 2022, og i 2015 kontrakt for ruteflyging på ruten Røros – Oslo for perioden 1. april 2016 – 31. mars 2020.
I 2019 vil Samferdselsdepartementet inngå nye kontrakter om drift av regionale ruteflyginger i Sør-Norge med oppstart 1. april 2020.
Ørland lufthavn, Ørland kommune
I budsjettforslaget er det satt av 31 millioner kroner i tilskudd til ikke-statlige lufthavner. Ørland lufthavn er omfattet av tilskuddsordningen. Samferdselsdepartementet har inngått avtaler om kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk interesse med de aktuelle lufthavnene. Avtalene gjelder for årene 2016 – 2020.

Kyst

Tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg
Regjeringen foreslår å bevilge 42 millioner til å delfinansiere kommunale fiskerihavneanlegg etter søknad. Bevilgningen inkluderer også 10 millioner kroner for ferdigprosjektering av fiskerihavnetiltak. Midlene på 10 millioner kroner er rettet mot kommuner og fylkeskommuner for prosjekter som ligger inne i Nasjonal transportplan for 2018–2029.

Det er satt av tilskuddsmidler til følgende kommunale anlegg i Trøndelag:
Nordgutvik fiskerihavn – utdypning (Leka kommune).

Kystruten Bergen – Kirkenes
Staten kjøper sjøtransporttjenester på strekningen Bergen – Kirkenes. Dette for å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Gjeldende avtale med Hurtigruten AS gjelder for perioden 2012–2019. Det bevilges 725,1 millioner kroner til drift av kystruten i 2019. Staten har opsjon til å forlenge avtalen med Hurtigruten AS med ett år, og vil løse ut denne. Samferdselsdepartementet har gjennomført konkurranse om å levere sjøtransporttjenester på strekningen Bergen – Kirkenes, og tjenesten blir videreført med daglige, helårlige og gjennomgående seilinger også etter 2020. Hurtigruten AS og Havila Holding AS er tildelt avtaler om å levere kystrutetjenestene fra 1. januar 2021.

Elektronisk kommunikasjon (Ekom)

Tilskudd til bredbåndsutbygging
Regjeringen foreslår om lag 100 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging, som vil fordeles mellom fylkene. Midlene vil sikre et nytt eller forbedret bredbåndstilbud til flere tusen husstander. Siden 2014 har tilskudd til bredbånd sørget for slikt tilbud til over 40 000 husstander.

Telesikkerhet og teleberedskap
Regjeringen foreslår over 180 millioner kroner til telesikkerhet og teleberedskap, som blant annet går til forsterket ekom i utvalgte kommuner. De siste fem årene har til sammen over 30 kommuner fått midler til forsterket ekom, som sikrer kommunikasjon ved hendelser, for eksempel langvarig strømbortfall som følge av ekstremvær. Nye kommuner vil få forsterket ekom i 2019. I tillegg til dette bevilges det penger til blant annet pilot for alternativt kjernenett, for å bidra til flere nett som knytter forbindelser over lange avstander regionalt eller nasjonalt i Norge, og tilrettelegging for fiberkabler til utlandet.

Post

Statlig kjøp av post- og banktjenester
Regjeringen foreslår å bevilge over 600 millioner kroner til kjøp av post- og banktjenester i 2019. Midlene går til postomdeling fem dager i uken i hele landet, banktjenester i landpostnettet, lørdagsomdeling av aviser i distriktene og gratis blindeskriftsendinger.

Helse

Regjeringen foreslår å gi lån og tilskudd på til sammen 575 millioner kroner i 2019 til Helseplattformen i Midt-Norge. Helseplattformen er et felles pasientadministrativt system og en felles elektronisk pasientjournalløsning for spesialisthelsetjenesten, kommuner og fastleger i Midt-Norge.
Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 48 millioner kroner til gjennomføring av Leve hele livet i 2019. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Reformen handler om det som ofte svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenesten. Det handler også om å utvikle et mer aldersvennlig Norge.
Det skal opprettes et regionalt støtteapparat, som blant annet skal drive nettverksarbeid og bistå kommunene i planlegging og arbeid med reformen.
26 millioner kroner av bevilgningen skal brukes til støtteapparatet, fordelt slik:
10 millioner kroner til fylkesmennene
10 millioner kroner til KS
6 millioner kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.

Regjeringen foreslår 50 millioner kroner til å styrke rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter psykolog. Midlene inngår i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Fra 1. januar 2020 har regjeringen lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Frem til lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog, kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.
Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til 450 nye dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Tilskuddssatsen foreslås økt fra 30 til 50 prosent per plass. Målet er å stimulere til raskere oppbygging av et slikt tilbud.
Regjeringen foreslår å bevilge midler til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser over hele landet. I forslaget heter det at tilskuddet skal splittes på to budsjettposter. En post skal brukes til netto tilvekst av omsorgsplasser, og en post til rehabilitering og utskifting av eksisterende heldøgns omsorgsplasser.

Innovasjon og næring

Forskning og innovasjon i næringslivet
I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer enn 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det er en dobling siden regjeringen tiltrådte i 2013.
Det er en historiske satsing, som vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper (Kapitalfunn). Over 3 milliarder kroner kommer som følge av en økt bruk av Skattefunn-ordningen blant norske bedrifter.
Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende. Bedrifter i Trøndelag kan søke om penger i alle disse programmene. For 2017 ble det gitt 114,7 millioner kroner i forskning og utvikling direkte til bedrifter i Trøndelag gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2017 fikk prosjekter fra Trøndelag 732,8 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

Maritim næring

Norge er en sjøfartsnasjon og en stormakt på havet. Praktisk kunnskap fra sjøen har mye å si for vår evne til å konkurrere i verdenstoppen. I 2017 jobbet nesten 20.000 norske sjøfolk på norske skip.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse, den skal sikre rekruttering av norske sjøfolk, og den skal gi konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg. Ordningen innebærer at rederiene kan søke om tilskudd for mannskapet om bord på sine skip med norske flagg. Siden 2013 har overslagsbevilgningen i ordningen økt med om lag 430 millioner kroner, og i 2019 foreslår regjeringen å bevilge 2,05 milliarder kroner til sysselsetting av sjøfolk.
I 2017 var om lag 900 sjøfolk i Trøndelag omfattet av tilskuddsordningen.
Teknisk-industrielle institutter

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 40 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene i 2019. Norge trenger forskningsinstitusjoner som kan levere solid forskning til næringslivet i årene som kommer. Dette er en del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning, og gir instituttene mulighet til å styrke sin langsiktige kunnskapsoppbygging.
Forskningsinstituttene er en del av regjeringens forsknings- og innovasjonssatsing. De teknisk-industrielle instituttene er den klart største gruppen, og består av et bredt fagområde innenfor naturvitenskap og teknologi. De opererer ofte på internasjonalt nivå, og er en viktig aktør for å hente hjem ny kunnskap til norsk næringsliv. Eksempler på slike institutter er SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for energiteknikk og Norce.

Klima og miljø

Enova er et viktig virkemiddel i regjeringens klima- og energipolitikk. I 2017 tildelte Enova 2,3 milliarder kroner som skal bidra til å realisere mer enn 900 energi- og klimaprosjekter i næringslivet og offentlig sektor. Enova støttet prosjekter i alle fylker. Hele prosjektlisten ligger ute på enova.no og en fylkesvis oppsummering ligger her.
Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Med regjeringens forslag til økning tilføres Enova over 3 milliarder kroner gjennom Klima- og energifondet i 2019.
I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak, "Klimasats", i Miljødirektoratet. I 2018 ble det tildelt 150 millioner kroner til 124 kommuner og 170 ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 156,8 millioner kroner i 2019. Her kan du se hva fylkene har fått tildelt av midler de tre siste årene.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene (vernet etter naturmangfoldsloven) med 10 millioner kroner, og bevilgningen til besøkssenter med 1 million kroner. Forslaget har virkning for verneområder og besøkssentre i alle fylker. Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 4,2 millioner kroner i 2019. Totalt bevilges 116,32 millioner kroner i 2019 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.

Arbeidet med rovviltforvaltning styrkes i 2019. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Statens naturoppsyns feltpersonell og forebyggende tiltak i områder som opplever store skader fra rovvilt på beitedyr med 15 millioner kroner.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak mot fremmede skadelige arter med 10 millioner kroner i 2019. Den økte bevilgningen skal gå til myndighetenes arbeid med bekjempelsestiltak i regi av Statens naturoppsyn og fylkesmennene.
Det skal ansettes en verneområdeforvalter til i landskapsvernområdene Skardsfjella, Hyllyngsdalen og Sylan, og en ny forvalter i Trollheimen landskapsvernområde.
Innenfor bevaringsprogrammet for fredete bygg i privat eie, foreslår regjeringen at øremerking av 6 millioner kroner til samiske bygninger blir videreført.
Regjeringen vil prioritere bevilgningene til norsk skogvern på et høyt nivå også i 2019 med en bevilgning på 444,6 millioner kroner, for å sikre god fremdrift i arbeidet med å verne 10 prosent av skogen. Det ventes i 2019 vern av nye skogområder, blant annet i Trøndelag.
Nytt nasjonalt villakssenter er planlagt med fire driftsenheter. Namsos har påtatt seg å være vertskommune for en av enhetene.
Funnet og utgravingen av Klemenskirken i Trondheim har gitt oss viktig ny kunnskap. Dette er et av de viktigste arkeologiske funnene i Norge de siste årene. Regjeringen bevilger 19 millioner kroner til å etablere et formidlingssenter/visningsrom på funnstedet for Klemenskirken i Trondheim.

Kultur

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Teaterhuset Avant Garden med 2 millioner kroner for å styrke infrastrukturen i det frie scenekunstfeltet.
Regjeringen foreslår å bevilge 1 million kroner til Stiklestad Nasjonale Kultursenter til arbeidet med mangfold, inkludering og bekjempelse av fattigdom i 2019. Stiklestads mangeårige samfunnsdialogsatsning “Talerstolen Stiklestad” skal utvides frem mot nasjonaljubileet i 2030. Talerstolen skal åpnes opp for et bredere utvalg av stemmer og dialogtyper. Et viktig ledd i dette er institusjonens arbeid mot barn, unge, innvandrere og flyktninger knyttet til temaet demokratilæring. Målet er å ta en regional og nasjonal rolle på feltet. Realiseringen av dette forutsetter økt kompetanse og økte ressurser innen feltene samfunnsdialog og demokratilæring.
Regjeringen foreslår en startbevilgning på 6 millioner kroner til nybygg for det sørsamiske museet Saemien Sijte i Snåsa, over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.
Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til Museene i Sør-Trøndelag til rehabilitering av råteskader avdekket i forbindelse med utbedring av brannrelaterte skader etter brann ved Ringve museum i 2015.
Regjeringen foreslår å bevilge 4 millioner kroner til Teaterhuset Avant Garden i 2019 til sceneteknisk infrastruktur i den tidligere kino- og konsertarenaen Rosendal i Trondheim hvor Teaterhuset Avant Garden vil ha sin nye lokalisering. I tillegg foreslås et tilsagn om ytterligere 3,5 millioner kroner i senere budsjettår, slik at samlet statlig tilskudd til prosjektet blir 7,5 millioner kroner.

Forsvar

Regjeringen foreslår å bruke om lag 1,9 milliarder kroner til forsvarssektorens eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter i Trøndelag. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til prosjekter på Ørland flystasjon. De viktigste prosjektene i 2019 er etablering av hangarer til F-35, innløsning av boliger og våningshus, samt støytiltak for boliger i støysonene rundt flystasjonen. Videre gjennomføres prosjekter for beskyttelse og sikring, ammunisjonslager og -verksted, ny idrettshall og tilpasning av tidligere Hårberg barneskole til Forsvarets bruk.
Bevilgningen vil også bli benyttet til å gjennomføre sikring av forhåndslagrene i Trøndelag. Videre etableres drivstoffetterforsyning for virksomheten på Værnes i Muruvik og Sutterøen. Det gjennomføres også prosjekter som følger av vedtakene om flytting av Luftforsvarets skolevirksomhet fra Kjevik til Værnes.
Det planlegges mottak av seks nye F-35 kampfly til Ørland i 2019.
Heimevernets treningsmengde i Trøndelag økes.

Flom- og skredsikring

Regjeringen foreslår å bevilge 349 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 294 millioner kroner til gjennomføring kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at blant annet sikringstiltak i Sør-Trøndelag vil bli prioritert i 2019, herunder sikring mot kvikkleireskred i Grong, Stjørdal, Indre Fosen og Melhus kommuner.

Landbruk

I jordbruksoppgjøret 2018 er det satt av 4 millioner kroner til områderettede tiltak i 2019, fordelt på fjellandbruket og arktisk landbruk.
Det er satt av 2 millioner kroner til fjellandbruket i 2019, som omfatter fjellandbruket i Trøndelag, Oppland og Hedmark, Telemark og Buskerud. Satsingen skal bygge videre på erfaringene fra tilsvarende satsing i perioden 2014–2016, der det ble lagt vekt på rekruttering til næringen og utvikling av potensialet for økt verdiskaping i fjellandbruket.

Områdeløft

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 3 millioner kroner til områdesatsing i Trondheim.
Energi og vannressurser
Regjeringen foreslår å bevilge 1 101 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) forvaltningsområder. NVE har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene og er nasjonal reguleringsmyndighet for elektrisitetssektoren. NVE har ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen flom- og skredforebygging. NVE har hovedkontor i Oslo og regionskontor i blant annet Trondheim.

Trøndelag fylke

Anslag på vekst i frie inntekter
Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2018 til 2019 er anslått til 2,8 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2018 med 2,4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2019 er anslått til 2,8 pst.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2019 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2018. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2018 og 2019 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2017. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2018. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Trøndelag

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019
Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Kommunene i Trøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,1 prosent.

I Trøndelag har 20 av 48 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Røyrvik kommune med 5,8 prosent, mens Leka kommune har lavest vekst med 0 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2018.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag i 2017 utgiftskorrigerte frie inntekter på henholdsvis 99 og 98 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Trøndelag hadde 28 av 49 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag hadde i 2017 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på henholdsvis 4,6 prosent og 3,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,8 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag hadde i gjennomsnitt henholdsvis 75 031 og 84 936 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2017. Landsgjennomsnittet var 66 830 kroner per innbygger.

Trøndelag fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019
Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Trøndelag fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,4 prosent (fra anslag på regnskap for 2018) i 2019.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde i 2017 et netto driftsresultat på henholdsvis 6,6 og -0,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 4,3 prosent.

Netto lånegjeld for Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner var henholdsvis 17 112 og 17 659 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 12 208 kroner per innbygger.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Trusler til Nea Radio

Trusler til Nea Radio

Vil ha penger for å slette datavirus

Næringslivs-priser

Næringslivs-priser

Prisutdelinger og heder da Selbu Sparebank og Selbu Næringsforum inviterte til førjulsmøte.

Kaffe, varme og jul for alle

Kaffe, varme og jul for alle

Midt i Stjørdal sentrum ligger Frivilligsentralen. Dit kan alle som ønsker det, komme inn for en kopp kaffe, noe å bite i og en god sofa å sitte i. Gjerne også noen å snakke med.

Julekalender

Julekalender

Bak luke 7 i Nea Radios julekalender for Selbu og Tydal finner vi "Selbyggen".

Flertallet la fram budsjettforslaget

Flertallet la fram budsjettforslaget

Det politiske flertallet i Stjørdal la i går fram budsjettforslaget for kommende periode. 11 millioner ekstra til barnehagene og store utbyggingsprosjekt preger budsjettet.

Bitt i senga?

Bitt i senga?

Veggedyr er blitt motstandsdyktige mot insektsgifter. Nå må skadedyrfirmaene bruke nye metoder for å ta knekken på blodsugerne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...