Nea Radio

Nea Radio

Ny rapport:

Statlig finansierte omsorgstjenester gir mer likebehandling

Arkivfoto: Selbu sykehjem og helsesenter Foto: Andreas Reitan

Forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenester ser ut til å gi tjenester som i større grad er tilpasset brukeres behov. Bedre kompetanse og bedre styringsgrunnlag i kommunene er andre positive effekter.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Det viser den fjerde hovedrapporten i følgeevalueringen av forsøksordningen. Selbu og Stjørdal er de trønderske kommunene som deltar i forsøksordninga.

– Brukernes behov skal være i sentrum. Jeg er glad for at brukerne i forsøkskommunene ser ut til å få dekket sine behov slik at de kan mestre hverdagen best mulig. Dette skyldes blant annet grundigere kartlegging av den enkeltes behov og bedre dialog, sier eldre- og folkehelseminister Terje Søviknes.

Han er også glad for at alle kommunene har økt sin kompetanse gjennom deltagelse i forsøket med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester.

Rapporten viser at forsøkskommunene har satt i gang betydelige satsinger innen kompetanseutvikling, forebygging og velferdsteknologi. Mange enheter er blitt mer tverrfaglige og samarbeider bedre.

Utvider forsøket

Forsøksordningen, som startet i mai 2016, har gitt gode resultater i kommunene. Regjeringen vil derfor utvide forsøket. Seks nye kommuner vil bli invitert til å delta i forsøket med oppstart i 2020. De som har vært med tidligere får fortsatt være med til 2022, inkludert endringer på grunn av kommunesammenslåing.

– Alle skal kunne motta gode og trygge helse- og omsorgstjenester, uansett hvor i landet de bor. Det er derfor vi gjennomfører forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten, sier Søviknes.

Målet med ordningen er å teste ut om statlig finansiering kan bidra til økt likebehandling over kommunegrensene og sikre at brukernes behov dekkes på en riktigere måte enn i dag. Midlene kommunene får er øremerket til omsorgstjenester. Kommunene må følge statlige kriterier for tildeling av omsorgstjenester.

Utgiftsvekst

Rapporten viser at kommunene har hatt økte utgifter i forsøksperioden, men med stor variasjon mellom kommunene. Stjørdal og Hobøl har hatt en beskjeden kostnadsvekst, mens økningen har vært betydelig i Lillesand og Os.

Mye av kostnadsveksten skyldes trolig økning i behovet for tjenester som følge av at det har blitt flere som trenger omsorgstjenester. Ingen av kommunene ser ut til å ha tildelt tjenester mer generøst, men enhetskostnadene ser ut til å øke i flere av kommunene.

Må søke om deltakelse

Lillesand, Bjørnafjorden, Selbu, Stjørdal og Indre Østfold kommune er kommunene som deltar i prosjektet.
Seks nye kommuner må søke om deltakelse innen 1. februar 2020.

Den første hovedrapporten (2016) var en nullpunktsmåling som kartla status i deltakerkommunene ved oppstart av forsøket. Den andre hovedrapporten analyserer hvordan utviklingen har vært i løpet av det første året forsøket har pågått. Den tredje rapporten dokumenterer økonomisk utvikling og beregning av kommunale enhetskostnader.

Det er Helsedirektoratet som er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet og for følgeevalueringen. Rapporten er utarbeidet av Agenda Kaupang og Proba samfunnsanalyse.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...