Nea Radio

Nea Radio

Disse stresser mest i trafikken

- Små barn, travle jobber og tidsklemma.

Nordmenn i 30-årene stresser mest på veien. Foto: Frende Forsikring

Nordmenn i 30-årene stresser mest på veien. 7 av 10 sier i en undersøkelse at de kaver seg opp bak rattet.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

- Små barn, travle jobber og tidsklemma. Forklaringene kan være mange, men jo mer du stresser, jo større er sjansen for å havne i en ulykke, sier Roger Ytre-Hauge, fagsjef på motor i Frende Forsikring.

Det er generelt de yngre som sier at de kan bli stresset eller hissig når de kjører bil, ifølge en undersøkelse Norstat har utført for Frende Forsikring. Slik svarer de ulike aldersgruppene:

-18-29 år: 66 prosent

-30-39 år: 73 prosent

-40-49 år: 65 prosent

-50-59 år: 63 prosent

-60+ år: 44 prosent

Det er altså en betydelig nedgang i stressnivået blant de eldste i undersøkelsen.

- Nedgangen i gruppen 60+ er påfallende og betydelig. Pensjonisttilværelse, voksne barn og en romsligere kalender ser ut til å være bra for trafikksikkerheten, sier Ytre-Hauge.

Øker risikoen for ulykker
Sjefen for Utrykningspolitiet, Steven Hasseldal, ser sammenheng mellom aggressiv kjøring og hvor politiet foretar kontroller.

- Sinne og aggressiv atferd øker risikoen for å bli involvert i en trafikkulykke. Undersøkelser har funnet en sterk sammenheng mellom politikontroll og både risikovillig og aggressiv kjøring. Det vil si at forekomsten av sinne og aggressiv atferd er større der hvor det ikke er politikontroll, sier Ytre-Hauge

Han har en klar oppfordring til deg hvis du kjenner på irritasjon bak rattet.

- Beregn god tid på turen og hold fartsgrensene. Tell til ti om du kjenner at du blir hissig på andres atferd, sier han.

Høst og stress er en dårlig kombinasjon
I 2019 ble det meldt inn mer enn 170 000 privatbilskader til norske forsikringsselskap fra august til desember. Alle månedene bikket 30 000 enkeltskader. Totalt kom regningen for de fem månedene på vanvittige 3,4 milliarder kroner, for skader med privatbiler. Tallene er hentet fra Finans Norge.

- Høsten kan være skummel på veiene. Det blir kaldere, glattere, været skifter mer og mørket kommer. Da er det viktig å være skjerpet og ikke stresse, sier Roger Ytre-Hauge i Frende Forsikring.

- Jeg håper nordmenn fikk hvile litt i sommer etter en uvanlig vår. Det er viktig å ikke sette seg bak rattet med høye skuldre nå i høstsesongen, sier Ytre-Hauge.

Så mye kostet ulykkestypene i fjor høst
Eneulykker troner på en soleklar førsteplass. Fra august og ut året kostet slikt over 900 millioner kroner. Mer enn 1 av 4 ulykker med personbil i fjor høst var av denne typen.

- Det er typisk utforkjøringer og kan skyldes litt for høy fart, for eksempel i en sving. Er du stresset i trafikken er det lett for å bli litt for hissig på gassen. Felles for mange av disse er at det er menneskelige feil, sier fagsjefen i Frende.

1. Eneulykker: 900 492 millioner kroner

2. Påkjørsel bakfra: 346 063 millioner kroner

3. Påkjørt parkert kjøretøy: 297 412 millioner kroner

4. Rygging: 265 739 millioner kroner

5. Kryssende kjøreretninger i kryss: 220 091 millioner kroner
Kilde: Finans Norge

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...