ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse
Nea Radio

Senterpartiets landsstyremøte:

Sier nei til EU-direktiv

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet sier nei til EUs fjerde energimarkedsdirektiv. Foto: Odd Arne Halaas.

Senterpartiets landsstyre sier nei til EUs fjerde energimarkedsdirektiv. Det kom frem under landsstyremøtets andre dag i Oslo.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 25.10.2022 kl 13:45

ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse
ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse

– Senterpartiets landsstyre mener vår framtidige energiforsyning må sikres bedre. Derfor sier vi nei til nye utenlandskabler og nei til hybridkabler for havvind. Utbyggingen av de to første havvindsprosjektene skal tas til land i Norge og styrke kraftbalansen i Norge. Senterpartiets landsstyre sier nei til EUs fjerde energimarkedsdirektiv, heter det i en pressemelding fra partiet.

Partiet sier at Norge har basert mye av vår energiforsyning på strøm, og at det skal være et konkurransefortrinn.

– Dette er slått fast i regjeringas Hurdalsplattform hvor det også heter at vi skal ha nasjonal kontroll over strømmarkedet, sier de videre.

Støtteordninger

Senterpartiets landsstyre tilrår at man sikrer og videreutvikler en strømstøtteordning som beskytter husholdningene mot høye strømregninger.

– En slik ordning må nå i høst og vinteren 2023 dekke 90 % av kostnadene når prisen er over 70 øre, sier partiet.

I tillegg mener Senterpartiets landsstyre at man også må stille opp for den delen næringslivet som er mest utsatt. Fra nyttår må det derfor tilbys fastprisavtaler for bedriftene til et nivå godt under 100 øre/Kwh.

– For å få dette i gang så raskt som mulig må Statkraft igangsette arbeidet med å tilby disse avtalene, samtidig som kraftselskap med integrert virksomhet må få mulighet til å tilby dette direkte, skriver partiet videre.

Avgiften på strøm planlegges reduseres fra 1.januar 2023. Dette må sikres gjennom budsjettforhandlingene i Stortinget sier partiet.

– I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 og statsbudsjett 2024 må regjeringen gjøre en ny vurdering på om det bør gjøres flere tiltak både knyttet til støtte og avgiftslettelser, sier de.

ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.