Nea Radio

Nea Radio

Sender trøndersk havørn til Irland

Havørnungene holdes på gården til Tom Roger Østerås fram til de transporteres til Irland. Foto: Jo Anders Auran/Miljødirektoratet

Irland har fått en bestand av havørn etter utsetting av fugler som er fanget inn i Norge. Nå skal nye fugler styrke bestanden.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

– Havørn var utryddet i Irland og nærmest borte også fra norsk natur for noen tiår siden. Det er svært gledelig at bestanden vår nå er så livskraftig og stor at vi kan hjelpe andre land som ønsker arten tilbake i naturen, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Trøndersk ørn

Nylig ble 10 fugler fanget inn fra Trøndelagskysten og sendt over Nordsjøen.

Det er kun i reir med minst to unger at det hentes fugler, og bare en fugl fra hvert reir.

– Vi gjør dette fordi havørnbestanden i Irland fortsatt trenger hjelp for å overleve på sikt. Eksporten truer på ingen måte vår egen bestand av fuglen, sier Ellen Hambro.

Startet i 2007

I årene fra 2007 til 2011 ble 100 havørnunger hentet fra reir på Trøndelagskysten. Fuglene ble fanget inn fra Leka i nord til Hitra og Frøya i sør, og sluppet fri i irske Killarney nasjonalpark.

En fersk rapport oppsummerer hva som har skjedd etter eksporten fra Norge:

I 2010 ble det første paret dannet i Irland.
I 2012 bygde det første paret reir og fikk en unge som døde etter kort tid.
I 2014 hadde antall par økt til 14.
I 2015 ga en hekking to unger.

Fram til 2017 økte ungeproduksjonen. Deretter har det gått litt dårligere. De to mest suksessrike parene døde av fugleinfluensa i 2018, og stormen Hannah ødela hekkingen i 2019 da nesten ingen unger ble født.

– Norske fugler har så langt produsert26 unger i Irland. De første av disse er nå gamle nok til selv å få avkom, noe irske myndigheter tror vil skje i år, sier miljødirektøren.

Planlegger ny eksport

Flere faktorer har bidratt til å begrense veksten i bestanden. Blant annet var forgiftning fra utlagte åter en viktig dødsårsak de første årene av prosjektet. Siden 2015 er det ikke påvist forgiftning av havørn.

Bestanden ble i 2019 beregnet til rundt 40 fugler.

Det er for å sikre videre vekst i antall fugler at irske myndigheter ønsker å hente nye fugler fra Norge for utsetting.

– Vi planlegger å sende 50 norske havørnunger over Nordsjøen over en periode på fem år, sier Ellen Hambro.

Også spanske myndigheter er i dialog med Norge om en mulig eksport av havørn for å reintrodusere arten i Spania.

Stor interesse

Reintroduksjonen av havørn har ifølge rapporten skapt stor interesse i Irland.

Det er bygd skjul for fugletittere som er besøkt av opptil 10 000 personer på en sesong. Det er utviklet økoturismetilbud i tilknytning til fuglene.

En nasjonal tv-kanal har fulgt prosjektet gjennom en serie på tre programmer.

I 2020 skal kameraer i et havørnreir etter planen gi folk mulighet til å følge livet i reiret på direkten.

– Historien om havørn i Norge viser at det nytter å gjøre tiltak for artsmangfoldet. Det er svært gledelig at vi har snudd trenden fra å ha en sterkt svekket bestand, til å kunne eksportere et overskudd av unger for å bringe havørna tilbake i land hvor den ble utryddet, sier Hambro.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...