Nea Radio

Nea Radio

Liten nedgang i gaupebestanden

FÆRRE GAUPER: Gaupefamilie. Foto: Thomas Strømseth, Statens naturoppsyn

Det er i vinter påvist både færre gauper og familiegrupper av gaupe i Norge, sammenlignet med forrige vinter.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 06.06.2019 kl 14:43

I vinter er det beregnet at det var 55 familiegrupper av gaupe i landet, en nedgang på 2,5 familiegrupper fra i fjor. Forrige vinter ble det beregnet til å være 57,5 familiegrupper.

Ei familiegruppe består av ei mor-gaupe i følge med en eller flere unger. Halve familiegrupper er delt mellom rovviltregioner i Norge eller Sverige.

– Gaupebestanden ligger for sjuende året på rad under det nasjonale bestandsmålet. Stortinget har bestemt et nasjonalt bestandsmål på 65 årlige familiegrupper av gaupe, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Færre gauper

Ut fra antall familiegrupper er det estimert at det var 323 gauper i landet før kvotejakta i 2019 og før nye unger blir født.

– Det er en nedgang på fem prosent i forhold til 2018. Forrige år var det cirka 340 dyr i Norge, forteller Kindberg.

Regionale forskjeller

Det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige familiegrupper er fordelt på sju av åtte av landets rovviltregioner.

– Hvis vi ser på bestandsmålene for hver region, så er region 2 (Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder) og region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) de regionene som i 2019 ligger lengst over de regionale målene. I Region 4 (Oslo, Akershus og Østfold), 5 (Hedmark), 7 (Nordland) og 8 (Troms og Finnmark) ligger man et stykke under målene, forteller Kindberg.

Det har siden forrige vinter vært en økning i antall familiegrupper i region 3 og 8, mens antallet har gått ned i regionene 4, 5 og 7.

Overføring av myndighet

Når det skal avgjøres om myndighet ligger i Miljødirektoratet eller den regionale rovviltnemnda anvendes et snitt for antall påviste familiegrupper de tre siste årene.

Dette gjøres fordi man ønsker å utjevne årlige variasjoner i antall påviste familiegrupper mellom år, som følge av jakt, tilfeldige variasjoner i andelen hunngauper som får fram unger de enkelte år, og at overvåkingen ikke har fanget opp alle familiegrupper.

– Ved anvendelse av treårig snitt for 2017-2019, så ligger regionene 2, 3 og 6 over bestandsmålet, forklarer Kindberg.

Prognose for 2020

Som et hjelpemiddel for beslutningstakere i gaupeforvaltningen er det utarbeidet prognoser for gaupebestandens utvikling ett år frem i tid, ved hjelp av en prognosemodell.

– Ut fra antall familiegrupper påvist før jakta i år, kjent uttak av voksne hunndyr og bruk av en prognosemodell, er det beregnet at det vil være cirka 59 familiegrupper i landet før jakta starter i 2020, sier Kindberg.

15. juni kommer en felles skandinavisk rapport på gaupe der de norske resultatene er satt sammen med Sverige for å gi et helhetsbilde av den felles skandinaviske gaupebestanden.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...